Frykter budsjettkutt kan bety kroken på døra

Det kan bli færre korps og surere toner i 17. mai-toget i Stavanger framover. Årsaken er budsjettforslaget fra rådmannen i byen.

Aspirantene i Jåtten skolekorps i Stavanger øver

Det kan bli mindre undervisning for aspirantene i Jåtten skolekorps dersom korpset må ut med 50.000 kroner ekstra til dirigenter neste år. For de små korpsene kan det rett og slett bety slutten, frykter korpsbevegelsen.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Aspirantene i Jåtten skolekorps er i gang med kveldens øving. Men det kan bli dårligere instrumentundervisning framover, frykter dirigent Michelle Lindbo, som også er teamleder og tillitsvalgt for dirigentene ved kulturskolen i Stavanger.

– Det er jo ikke sikkert at korpset har råd til å ha meg her hvis dette kuttet går igjennom, sier hun.

50.000 kroner i egenandel

Michelle Lindbo

Michelle Lindbo er dirigent i Jåtten skolekorps, men vet ikke om det vil vare.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Kuttet hun snakker om, er et forslag fra rådmannen om å fjerne ordningen med at korpsene i byen har gratis dirigenter gjennom kulturskolen, noe de har hatt siden 60-tallet. Nå kan det bli innført en egenandel på 50.000 kroner i året.

– Det får jo veldig store konsekvenser for oss, for da må vi få inn inntektene på en annen måte, sier kasserer i Jåtten skolekorps, Leif Kvamme.

Han tror det blir vanskelig, for i tillegg mister korpsene viktige inntekter fra dugnadsordningen, der korpsforeldre er tilsynsvakt på skolene. Kommunen har nemlig redusert åpningstida i gymsalene med to timer i høst.

– Små korps kan måtte gi seg

I rådmann Inger Østensjøs budsjettforslag må skolene alene kutte 20 millioner kroner i driften. Av dette må kulturskolen ta 1,6 millioner kroner, og en drøy million dekkes altså inn ved å ta 50.000 kroner i egenandel fra de 21 skolekorpsene i byen.

Lilli Anne Grong

Lilli Anne Grong i Norges Musikkorps Forbund tror korps blir for dem med best råd dersom kontingenten må økes.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

– Det verste er jo de små korpsene med få medlemmer. For de minste kan dette bety kroken på døra, sier Lilli Anne Jacobsen Grong, daglig leder i Norges Musikkorps Forbund, Rogaland.

– Økt foreldrebetaling – færre musikere

Hun tror ikke økt betaling fra foreldrene er noen løsning.

– Korpsene forsøker å være et lavterskeltilbud til alle uansett alder, kjønn og bakgrunn. Økt kontingent kan gjøre korpsene til en aktivitet for dem med best råd. Det er jo en smertegrense for hvor høy kontingenten kan bli, og hvor mye dugnadsarbeid en kan påføre foreldrene før musikantene slutter, sier hun.

Leif Kvamme

Leif Kvamme, kasserer i Jåtten skolekorps, spår lavere kvalitet på korpset dersom det får økte utgifter.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Jåtten skolekorps har ambisjoner, og for at barna skal bli skikkelig gode kjøper korpset individuell undervisning i blås og slagverk fra kulturskolen. Derfor koster det 1800 kroner i halvåret å være med.

– Jeg tror noen vil falle fra dersom vi øker kontingenten mer. Vi skal nok klare å beholde hoveddirigentene, men det blir problemer med å instruere i grupper før seminarer og konserter. Så jeg er sikker på at kvaliteten vil gå ned, sier kasserer Leif Kvamme.

Politikerne NRK har snakket med, vil ikke forskuttere budsjettbehandlingen. Grong og korpsbevegelsen vet uansett hva deres beste forhandlingskort er.

– Det gjenstår jo å se om det blir like mye korpsmusikk på 17. mai dersom dette blir innført, sier Grong.