Hopp til innhold

Brukte kunsten som terapi etter farens død

Da faren til kunstneren Elin Melberg døde brått i fjor, startet den vanskeligste perioden i livet hennes så langt. I løpet av et intenst halvår har hun bearbeidet sorgen ved å skape ny kunst.

– Det er jo universelle problemstillinger, men alle verkene her er produsert etter at jeg mistet faren min, sier Elin Melberg.

Hun sitter på kne i atelieret og pusser med sandpapir på hvit sement. Den er formet som en masse som renner ut over et skjørt gammelt vindu. Fredag åpner hun en ny stor soloutstilling i Galleri Opdahl i Stavanger, med bare nye arbeider.

Det er om å gjøre å holde seg flytende. Intensiteten i det har jeg tatt inn i verkene.

Elin Melberg

– Om sårbarheten i tilstedeværelsen

Melbergs nye skulpturer er skapt i løpet av et intenst halvår, i tiden etter at hennes far Tollak døde av kreft etter kort tids sykeleie, 63 år gammel.

– Disse verkene er skapt i en periode som har vært veldig vanskelig for meg. Jeg tar for meg mange elementer som henger sammen med minnene. Det handler om sårbarheten i tilstedeværelsen og om det som en gang var nært som nå er langt borte, sier Melberg.

Tidligere har Melbergs skulpturer handlet mye om å få kontroll over livet, og om å beskytte seg selv. Hun har laget store installasjoner til å gå inn i, dekket på innsiden av glansbilder, perler, blomster, glassmosaikk og silke.

Sement mot glass og speil mot tekstil

De romantiske elementene er der fortsatt, men nå har Melberg funnet fram nye, tøffere materialer også, som lateks, sement og byggskum. Fortsatt handler det om eksistensen, men hun mener å ha tatt et steg videre.

Elin Melbergs kunst

Elin Melberg har blandet skjøre og harde stoffer i sin nye utstilling.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

– Ved å bruke de materialene jeg gjør, som speil mot tekstil og sement mot glass, blir sårbarheten mer åpen. Jeg utforsker hvor mye materialene tåler før de knuser. Det er en refleksjon på hvor mye mennesket tåler før det ødelegges, sier Melberg.

Over en tom bilderamme, og med lysegrønt byggeisolasjonsmateriale boblende opp fra gulvet, henger en av Melbergs blomstrete, ermeløse chiffonkjoler, og det er lett å se at den er godt brukt:

– Den er ødelagt av de stygge svetteringene av gammel moro. Det er noe du ikke kan få tilbake, som har vært, men er over, sier hun.

Har delt glede og sorg

Elin Melberg har atelier og visningsrom sammen med flere andre kunstnere i kunst- og kulturfellesskapet Erfjordgata 8 i Stavanger øst. Det kollegiale fellesskapet har blitt enda viktigere for henne nå.

– Vi har delt glede og delt sorg. Vi står bak hverandre og følger hverandre i prosessen når det gjelder produksjonen med tips, råd og konkret bærehjelp. Vi deler også spenningen og alle ser fram mot åpningen, sier daglig leder Helene Ødegaard.

Faren Tollak var forretningsmann, blant annet kjent som innsamlingsleder for det nye konserthuset i Stavanger. Da han døde mistet hun ikke bare en kjær far, men også en viktig rådgiver og sparringpartner.

– Han ga meg veldig mye selvtillit og hjalp med til å våge og «gutse» mer, og være mer direkte og klar. Han var en veldig god samtalepartner som jeg savner, sier Melberg.

Eneste måte å møte sorgen på

Til sommeren skal Stavanger kunstmuseum vis fram installasjonen "I wish I wish I wish in vain"; det røde drømmerommet som er kjøpt inn av museet.

Fredag åpner utstillingen «Float» i Galleri Opdahl, med bare nye verker, fordi hardt arbeid var eneste måten å møte sorgen på for Elin Melberg.

– Det er om å gjøre å holde seg flytende. Intensiteten i det har jeg tatt inn i verkene, sier hun.

Elin Melberg

Elin Melberg er klar for en litt annerledes utstilling et halvt år etter farens død.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK