Helsetilsynet ber kosmetiske klinikker droppe «grevinneheng» – får bred støtte

– Jeg bruker aldri de ordene selv, men jeg hører at folk bruker dem nærmest ukentlig.

«Grevinneheng», «ridebukselår» og «kalkunhals».

Ord som dette blir fortsatt brukt for å beskrive deler av kroppen.

Laila Landsnes er kjent med alle begrepene.

Også hun reagerer på at klinikker bruker slike begreper.

– Jeg liker det ikke i det hele tatt. Det får kanskje kvinner til å ta behandlinger, og det er bare tull. Vi blir gamle, og da forandrer vi oss. Det må vi bare akseptere, mener hun.

Helsetilsynet reagerer på at klinikker som tilbyr kosmetisk behandling bruker slike ord i markedsføringen på hjemmesidene og på sosiale medier.

Fremstilles som et problem

Verken Julie Valine Kjelsnes Gimre eller Jonas Kjellerød har hørt ordene før. Da NRKs journalist forklarer det for dem, reagerer studentene.

– De kan være stigmatiserende. Kalkunhals bruker jo dyr som eksempel, sier Kjellerød.

Kjelsnes Gimre legger til:

– Det framstilles som et problem, når det egentlig er helt naturlig. Jeg ser ingen problemer med å ha slik hud. Når man blir eldre får man løsere hud, og det er ingen som ser på en 60 år gammel dame og synes hun er stygg fordi hun har løs hud.

Hun er heller ikke begeistret over bruken av ordene i markedsføring av plastisk kirurgi.

– Det blir helt tullete synes jeg. Slike ord er jo bare med på å framstille dette som noe negativt, og som gjør at folk vil endre på det.

Sendte brev til 15 klinikker

Helsetilsynet fullførte i februar tilsyn med markedsføringen til helsepersonell som tilbyr kosmetisk behandling.

Etter tilsynet sendte de ut brev til 15 klinikker og ba dem om å fjerne før- og etterbilder av kosmetiske inngrep. De ba også klinikkene om å gjerne bruken av verdiladede ord som «ridebukselår», «kalkunhals» og «grevinneheng».

– Dette er begreper det ikke er lov å bruke i henhold til lov og forskrift. Begrepene bidrar til å forsterke oppfatninger om at noe som i utgangspunktet er normal kroppsvariasjon, kan og bør endres på, sier leder i Helsetilsynet, Anne Myhr til NRK.

Saken har også vært omtalt i Dagens medisin.

Samfunnsdebattant og journalist Veronica Simoné Fjeld er positiv til anmodningen fra klinikkene.

– Jeg synes det er veldig bra at vi har et tilsyn i Norge som faktisk ser at dette er et problem, og at de gjør noe for å prøve å endre det.

Forstår ikke problemstillingen

Lars Berg-Larsen er ansvarlig lege og daglig leder ved Klinikk Stavanger.

Han mener ordene er beskrivende, og at pasientene selv bruker ordene når de kontakter dem.

– Alle vet hva disse ordene betyr, og jeg skjønner ikke problemstillingen ved bruken av disse ordene, sier han.

Han poengterer at alle ordene er i vanlig bruk i det norske språk, men han har forståelse for at noen av ordene kan oppleves som stigmatiserende.

– Ordet kalkunhals bruker vi for eksempel ikke hos oss. Dersom vi skal kalle grevinneheng og ridebukselår for noe annet, kunne man kanskje ha brukt ord som løs hud på undersiden av armen og fettansamling på øvre del av låret.

Han sier at Klinikk Stavanger ikke har mottatt brev fra Helsetilsynet.

– Om vi får brev fra Helsetilsynet, er det klart vi må endre på det, men så lenge jeg ikke hører noe fra dem, fortsetter vi å bruke ordene hos oss.

Ber bransjen se på aldersgrupper

Klinikkene NRK har pratet med i Stavanger svarer at de ikke kommer til å gjøre noe med ordbruken før de får beskjed om det.

– Jeg synes at alle som driver med markedsføring innenfor skjønnhetsbransen bør kjenne litt på hvilket samfunn de henvender seg til, og hvilken kundegruppe som får denne reklamen inn på mobilen sin, sier Veronica Simoné Fjeld og fortsetter:

– Som regel er det unge, i hovedsak jenter, som får dette opp på mobilen. Man bør heller tenke på måter å formulere seg på som kan bygge opp folk i stedet for å bryte dem ned.

Hun sier hun forstår at markedsføringsstrategien er der for å ta tak i kunder, men mener de bør se på nye og andre måter å markedsføre seg på.