NRK Meny
Normal

Brannvesenet: – Vi presses til å slokke lyngbranner

Hadde brannvesenet fått det som de ville, hadde de latt flere naturbranner som ikke truer bebyggelse, bare brenne ned av seg selv.

Lyngbrann Gjesdal

I tillegg til mannskap på vakt døgnet rundt, ble skogbrannhelikopter og droner brukt under brannene på Jæren. Dette til tross for at flammene aldri nærmet seg bebyggelse.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

De siste dagene har brannmannskap og sivilforsvaret jobbet på spreng for å slokke flere lyngbranner på Jæren. Mange syns slike branner er skremmende, og sammen med media presser de på for at de blir slokket raskest mulig.

Alf Egil Krohn

Brigadesjef i Rogaland brann og redning, Alf Egil Krohn, innrømmer at brannvesenet ofte bruker mer ressurser på å slokke branner enn nødvendig.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Men burde de egentlig det?

Nei, mener mange, og spesielt bøndene i området. Lyngbranner er nemlig bra for dyrelivet, landbruket og brannsikkerheten.

– Ikke reelle verdier å redde

– Alle hadde vært tjente med det. Det vil bety at områdene som brenner på denne tiden av året ikke vil brenne mer denne sesongen, og vi er ferdige med skogbrannsesongen allerede i februar, sier brigadesjef i Rogaland brann og redning, Alf Egil Krohn.

Han kjenner godt til argumentene for brenning i naturen, og innrømmer at brannvesenet ofte bruker mer ressurser på å slokke branner enn det som strengt tatt er nødvendig.

Under brannene på Jæren ble det brukt skogbrannhelikopter, droner for å overvåke brannen samt at både brannmenn og sivilforsvaret var på vakt døgnet rundt. Selv om brannen holdt god avstand fra bebyggelse.

Tarjei Jensen

Fuglekikker Tarjei Jensen setter pris på hva lyngbranner gjør for naturen og dyrelivet.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

– Det er stort press fra media og befolkningen generelt om å gå inn med stor innsats for å slokke. I mange tilfeller er det ikke reelle verdier å redde, og spørsmålet er hvor store kostnader vi skal legge i det, når områdene er like fine neste år?

Blir til ny næring

Også fuglekikker Tarjei Jensen mener lyngbranner er bra. I Melsheia i Sandnes kommune er fuglelivet mangfoldig og rikt, men det er ikke sikkert det hadde vært sånn, hadde det ikke vært for storbrannen i 1970.

– Når lyngen brenner, blir det frigjort næring. Det blir til mye grønt, som for eksempel orrfugl og hare spiser.

I etterkant av lyngbrannene har Rogaland brann og redning innført totalforbud mot å gjøre opp ild i de 10 kommunene de operere i. Det betyr også at bønder som søker om å få brenne gress, får nei.

Lyngbrann Gjesdal

Penger til lyngbranner

– Vi ønsker ikke at branner skal komme ut av kontroll, men at lynghei blir brent og skjøttet i forhold til skjøtselsplanene, er bra, sier fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen.

Hun passer på at regjeringens miljøpolitikk blir håndhevet lokalt. En måte å gjør det på, er å gi penger og støtte til bønder og grunneiere som vil brenne lyng.

– Lyngheier trenger brenning for å bli vedlikeholdt. Begynnelsen på brannen på Sikvaland i Gjesdal var en planlagt og varslet skjøtselsbrann, sier hun.

Men i går ville ikke brigadesjef Krohn la brannen i Gjesdal brenne ukontrollert.

– Det brant i flere retninger, og det betyr at røyken vil bli så stor at det vil forpeste flere bebyggede områder.