Brakker skjuler Stavanger domkirke i tre år

– Jeg synes det er rett og slett grusomt. Her har vi Norges flotteste katedral som ligger på den flotteste plassen midt i hjertet av Stavanger. Jeg kan nesten ikke tro det er sant, sier Ragnhild Hadland.

Hun så først et bilde av brakkeriggen og ble lei seg, men da hun så det i virkeligheten, var det enda verre.

Hadland har tidligere jobbet med kor i domkirken, og har et nært forhold til den.

Pusses opp til byjubileum

For seks år siden startet et omfattende oppussingsarbeid på og i Stavanger Domkirke. Innvendig er gulvet fjernet for å legge vannbåren varme, og det er et sterkt ønske om å få undersøkt hva som ligger under. Eksperter undersøker nå om dette er mulig.

Arbeidet på katedralen skal være ferdig til kirkens og byens felles 900-års jubileum i 2025.

Brakkene er for arbeidere som jobber med restaureringen, og skal etter planen stå alle tre årene.

Tror ikke brakkene vil stå i tre år

– Da jeg sykla forbi de i dag holdt jeg på å smelle i en stolpe. Det ser ikke ut i måneskinn, sier Dag Mossige.

Gruppelederen i Stavanger Arbeiderparti er ikke fornøyd med brakkene som er plassert foran Stavanger domkirke.

– Dette må gjøres noe med, slår han fast.

Mossige håper dette blir tatt opp med kommunedirektøren så fort som mulig.

– Dette skal vi snakke om. Det kan ikke stå. Dette skal tas opp med kommunedirektøren så fort som mulig, og jeg ber om at dette må skje fort.

Mossige tror de vil fort bli enige, og at det ikke vil se ut som dette i tre år.

– Skjemmer ut byen

Tidligere Venstre-politiker i Stavanger bystyre, Per A. Thorbjørnsen, stiller spørsmål til om det er nødvendig å plassere brakkene der.

– Jeg ble fryktelig overrasket, nesten sjokkert da jeg så brakkene. De står på historisk grunn, og området skal behandles med respekt, verdighet og ærbødighet. Slik det er nå, skjemmer det ut byen, sier Thorbjørnsen.

Eneste mulighet

Prosjektleder Britta Goldberg sier plasseringen foran domkirken ikke var førstevalget.

– Vi måtte ta mange hensyn da vi valgte plassering av brakkene. Vi har gått gjennom mange forslag. Vi har hatt runder med riksantikvaren, fylkeskommunen og kommunen.

Prosjektlederen viser til at det ikke er mulig å bruke parken rundt domkirken på grunn av vernede trær.

– Alle mulighetene som er foreslått i ettertid, er allerede vurdert og vi har ikke fått lov.

Men Goldberg kan betrygge de mest frustrerte med at brakkene vil males om, og at det vil henge informasjon om prosjektet.

Fakta: Stavanger domkirke

En treskipet basilika uten tverrskip; oppført i hugd stein i engelskpreget, romansk og gotisk stil. Viet til byens helgen, St. Svithun.
Arbeidet ble påbegynt 1125 av biskop Reinald fra Winchester (død 1135), delvis ved gaver fra Sigurd Jorsalfare.
Etter ødeleggelse ved Stavangers brann 1272 bygde biskop Arne (1277-1303) et nytt og større praktkor i gotisk stil med to tårn.
Under barokken fikk kirken et meget rikt interiør, preget fremfor alt av en stor prekestol og fem svære epitafier, skåret og malt av Anders Smith 1658-78.
Østfasadens to tårn, brukt til sakristi og kapittelhus, fikk sine pyramideformede spir 1746.
Under ledelse av arkitekt C. F. von der Lippe ble det 1867 satt i gang en hardhendt restaurering, og mesteparten av det etter-reformatoriske inventar ble kastet ut.
Kirken fikk klokkespill 1922, og lysekroner tegnet av Emanuel Vigeland 1924.
En ny restaurering ble ferdig 1942 i forbindelse med innsettelse av nytt orgel.
I mai 2020 ble Domkirken stengt for omfattende restaureringsarbeid, fram til påsken 2023.
Våren 2021 skal det foretas arkeologiske undersøkelser av tre av domkirkens 18 gravkamre i krypkjelleren før det legges betonglokk over, og vannbåren varme under gulvplankene.
.I 2022 skal det gjøres en utgraving i og like utenfor kirken, i samband med funn på 1960-tallet av skjeletter fra tidlig middelalder.