– Hvis vi ikke har kvalifiserte lærere som kan begynneropplæring, og ikke forstår barns utvikling og behov i den tidlige fasen i skolen, kan dette få store konsekvenser for våre elever i framtiden, sier Elaine Munthe, dekan ved fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora på Universitetet i Stavanger (UiS).
– Elevene kan få hull i kunnskapsgrunnlaget, og komme skjevt ut uten at det blir oppdaget, legger hun til.
Ifølge Munthe var det ved sist opptak kun tre utdanningssteder i Norge som fylte alle plassene sine på grunnskolelærerutdanningen, som gir undervisningskompetanse i 1.-7.-klasse.
Disse kommunene taper
Samtidig viser tall fra Utdanningsdirektoratet at fem prosent av alle skoletimer i 1. – 4.-klasse sist skoleår, ble undervist av lærere uten godkjent utdanning.
– Det er fem prosent for mye, sier leder i Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød. Rogaland ligger på landsgjennomsnittet.
Sjekk din kommune: Søk opp din kommune, og se hvordan den ligger an i Utdanningsdirektoratets oversikt over andel timer som undervises av en lærer uten godkjent utdanning for 1.-4.-trinn.
Kommuner med høyest andel:
| Kommune | Arbeidsledighet i prosent |
|---|---|
| Loppa | 42 % |
| Rendalen | 39 % |
| Steigen | 38 % |
| Tranøy | 38 % |
| Solund | 36 % |
Men det er forskjellene på kommunenivå som gir de største grunnene til bekymring.
For mens Stavanger ligger på landsgjennomsnittet, har Loppa kommune i Finnmark en andel på 42 prosent.
– Tallene gjenspeiler de nye kompetansekravene, men vi har flere lærere i videreutdanning nå, sier rådmann i Loppa, Marion Høgmo.
Det er de små og mellomstore kommunene som strever mest.
– Skoleledere bruker både tid og ressurser på å finne gode løsninger. De er fortvilet, og bekymrer seg for elevene, sier Tednes-Aaserød om tilstandene i sitt fylke.
Elevene er for små
Om ett og et halvt år er Pål Hoås Digernes og Vetle Kossgård Eide ferdig utdannet lektorer fra UiS, og klare for et arbeidsliv på ungdomsskolen.
Å undervise de aller minste elevene er ikke aktuelt.
Pål Hoås Digernes (t.v.) og Vetle Kollsgård Eide utdanner seg til ungdomsskolelærere, for å jobbe med større barn.
Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK- LES OGSÅ: – Skolen er ikke tilpasset gutter
– Vi synes ungene er for små, og det er en helt annen arbeidshverdag fordi du underviser flere fag enn du gjør på de høyere trinnene, sier Digernes.
Tror de må tørke snue
Elaine Munthe tror noe av problemet ligger i at folk ikke vet hva lærerjobben i de laveste trinnene egentlig går ut på.
Dekan Elaine Munthe.
Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK– Noen tror at det å jobbe i 1-4.-klasse er å tørke snue. Vi må få fram hvor viktig og meningsfull jobben er, sier hun.
Tednes-Aaserød mener de mindre kommunene må få hjelp.
– I andre deler av landet har de rekrutteringstiltak når det gjelder lønn og bolig. Dette kan brukes for å rekruttere lærere. Men dette er noe en må bestemme seg for sentralt, og ikke noe hver enkelt kommune kan ta på seg, sier hun.
Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Hannah Atic, sier til NRK at det i noen deler av landet, som Nordland, Troms og Finnmark, er satt inn spesielle tiltak til å rekruttere lærere. Men at det ellers er opp til kommunene, som arbeidsgivere for lærerne, om de ønsker å lønne høyere for å rekruttere flere lærere.
– Det er alvorlig at elever i noen kommuner har ufaglærte lærere i mange skoletimer. Regjeringen har derfor satt i gang flere tiltak for å øke andelen lærere med godkjent utdanning i årene som kommer, sier Atic.
