Hopp til innhold

Han frykter en blå regjering vil redusere subsidier og tollvern

Ingen bønder i Norge mottar så store tilskudd fra staten som bøndene i Rogaland. Det er en av grunnene til at en blå regjering vil bli møtt med skepsis.

Bøndene i Rogaland frykter blå regjering

Bøndene frykter blå regjering

– En ting er i alle fall helt sikkert. Det er at tollvernet har vi behov for i like stor grad da som nå. Prisene på produktene er vi nødt til å ha, i og med at vi sitter med veldig høye kostnader i landbruket.

Trond Kristian Refve er lite begeistret for landbrukspolitikken til de blå partiene.

Han driver gård i Klepp på Jæren. Her har han 2000 mål jord. Han har 2500 hundre dyr, fordelt på storfe og griser. Det er et av de største brukene på Jæren.

Les også: – Høyre vil utradere landbruket på Agder

Les også: Bønder redde for blå-blå regjering

I 2013 får Refve vel 387 000 kroner i produksjonstilskudd fra staten, dessuten får han 69 000 kroner i avløsertilskudd.

– Massive reguleringer og overføringer har ikke fungert

Høyre og Fremskrittspartiet er ikke spesielt begeistret for statlige overføringer til bøndene.

Høyre sier det slik i sitt program:

– Økte tilskudd, produksjonsbegrensninger, norsk lønnsnivå og tollmurer har gitt norsk jordbruk et svært høyt kostnadsnivå.

Landbruk

Trond Kristian Refve driver gård i Klepp på Jæren. Her har han 2000 mål jord. Han har 2500 hundre dyr, fordelt på storfe og griser.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Fremskrittspartiet går et hakk lenger i sin kritikk:

– Dagens politikk med massive reguleringer og overføringer har ikke fungert, heter det i partiprogrammet til Frp.

Rogaland på tilskuddstoppen

Bøndene i Rogaland får større overføringer fra staten enn noen andre. I 2013 blir det betalt ut nesten 1,2 milliarder kroner i såkalte produksjons og avløsertilskudd til nesten 4500 rogalandsbønder.

Det betyr at 13 prosent av de samlede jordbrukssubsidiene i Norge går til Rogaland.

I snitt får hver av mottagerne i Rogaland rundt 262 000 kroner i tilskudd. Landsgjennomsnittet er vel 202 000 kroner.

Tilskuddstoppen i Rogaland

Kommune

Gjennomsnittlig tilskudd i 2013 

Bjerkreim

367 000 kroner

Gjesdal

320 000 kroner

Time

303 000 kroner

Rennesøy

300 000 kroner

Forsand

284 000 kroner

283 000 kroner

Eigersund

279 000 kroner

Kvitsøy

257 000 kroner

Trond Kristian Refve

Bruket som Trond Kristian Refve driver hører til den driftsformen som har landets høyeste jordbruksinntekter.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Tilskuddene til bøndene i Rogaland varierer sterkt fra kommune til kommune. Bjerkreim topper med et gjennomsnitt på vel 367 000 til de 212 bøndene som får tilskudd i kommunen. I Gjesdal, Rennesøy og Time er snittet også over 300 000 kroner, mens de 75 bøndene i Sauda bare får knapt 129 000 kroner i gjennomsnitt.

– For mange papirflyttere i systemet

Klepp-bonden liker ikke Høyres planer om kutt i subsidiene til jordbruket, eller Fremskrittspartiets ønsker om å redusere tollmurene mot produkter fra utlandet.

Les også: – Jeg er veldig redd for høyresiden

Les også: Navarsete: – Et skjebnevalg for folk i distriktene

Derimot tror han kanskje at en eventuell blå regjering kan ha positive virkninger på andre områder. Han mener det bør ligge an til en nedtrapping av byråkratiet som synes hemmer jordbruket.

– Det er for mange papirflyttere i systemet. Det er en stor kostnad og de pengene kunne blitt omfordelte, sier Refve.

– Mer robuste lokale produkter

Noen mener at bønder som Refve vil kunne profittere på et regjeringsskifte. Arild A. Farsund som er statsviter ved Universitetet i Stavanger mener i alle fall at storbonden vil få færre konkurrenter.

Arild A. Farsund

Arild A. Farsund som er statsviter ved Universitetet i Stavanger mener den blå landbrukspolitikken vil føre til færre bruk.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Vi vil få færre bruk fordi det vil bli mer lønnsomt, eller kanskje i alle fall mer tilrettelagt for at de store kan bli større, sier Farsund.

Statsviteren tror at en eventuell reduksjon av tollvernet kan ha flere effekter.

– Vi vil få noe mer konkurranse på noen nisjeområder gjennom import. Samtidig vil vi kunne se at det blir utviklet mer robuste lokale produkter som i noen grad kan motvirke konkurransen utenfra, mener han.

Farsund mener forbrukerne vil etterspørre produkter som er produsert lokalt.

– Det kan være økologisk eller kortreist mat, som jo er trender hos forbrukerne. Det kan og være mat som er tilpasset vårt tradisjonelle kosthold, mener han.

Høyest inntekt på Jæren

Bøndene på Jæren tjener mest i landet, viser tall fra norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning. I 2011 var snittinntekten her på 283 000 kroner per årsverk.

Bruket som Trond Kristian Refve driver hører til den driftsformen som har landets høyeste jordbruksinntekter.

Brukene med melkeproduksjon kombinert med svinehold på Jæren tjente i 2011 i gjennomsnitt 355 000 kroner per årsverk.

– Jeg er overbevist om at det alltid vil bli landbruk på Jæren. Så dårlig kan de ikke lage det. Hvis det ikke er landbruk på Jæren, er det ikke landbruk noe sted i Norge, sier Refve.