– Vi skal kunne leve akseptabelt

Bøndene krever 950 millioner kroner i jordbruksoppgjøret. Gjesdalbonde trenger økt inntekt etter at han har investert i nytt og moderne fjøs.

Bøndene krever 950 millioner i jordbruksoppgjøret

Njål Helland mener at med et godt oppgjør og gode inntekter så har bøndene håp om at de skal klare å betjene den gjelden de har pådratt seg

– Det er spennende nå om vi klarer å betjene gjelden. For den er ganske formidabel.

Det sier Njål Helland som driver gård i Gjesdal. Han investerte nylig 20 millioner kroner i et nytt og moderne fjøs på gården.

Les også: Bøndene krever 950 millioner

– Vi trenger mer for å få ei inntekt i forhold til det som er vanlig for andre arbeidstakere. Bøndene har i mange år jobbet på dårlig inntekt, så det er ikke på grunn av den store timelønna at man driver gård. Mer fordi det er en tradisjon i familien og en spesiell interesse for å forvalte jorda videre som man har fått fra tidligere generasjoner, sier Helland.

Fjøs i Gjesdal

Njål Helland som driver gård i Gjesdal investerte nylig 20 millioner kroner i et nytt og moderne fjøs på gården.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

Han mener at med et godt oppgjør og gode inntekter så har bøndene håp om at de skal klare å betjene den gjelden de har pådratt seg.

Les også: – Bøndene må få reell streikerett

– Vi skal kunne leve akseptabelt. Det blir ikke store utskeielser med Sydenferier de første årene, sier Helland.

– Et krevende utgangspunkt

Bondeorganisasjonenes krav til staten i årets jordbruksoppgjør har en ramme på 950 millioner kroner. Statens forhandlingsleder, Leif Forsell, sier til NTB at utgangspunktet for forhandlinger er krevende.

Staten mottar bøndenes krav i jordbruksoppgjøret

Landbruksråd Leif Forsell (t.h) får her overlevert kravene fra Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, og Merete Furuberg (tv), leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

– Jeg har litt vanskelig for å slutte meg til at dette kan sies å være moderat. Vi har et krevende utgangspunkt for de videre forhandlingene, sier statens forhandlingsleder, Leif Forsell.

Han sier at kravets omfang må vurderes ut fra situasjonen for øvrig

– Det er mye som har endret seg siden i fjor. Lønnsveksten i samfunnet er på vei ned, og moderasjon er overskriften for lønnsoppgjørene, sier Forsell.

– Godt grunnlag for en avtale

Lederen i Rogaland Bondelag har en annen oppfatning av kravene som ble presentert i dag.

– Jordbrukets krav er nøkternt og danner et godt grunnlag for en jordbruksavtale, sier Ola Andreas Byrkjedal.

Ola Andreas Byrkjedal

Lederen i Rogaland Bondelag Ola Andreas Byrkjedal mener at jordbrukets krav er nøkternt og danner et godt grunnlag for en jordbruksavtale.

Foto: Magnus Stokka

Han mener det er positivt at kravet krever mer til frakttilskudd av kraftfôr, som er et viktig grep i å likestille distriktene med sentrale strøk.

Les også: Håper på korn-løft i jordbruksoppgjøret

– Derimot er 20 millioner kroner en for lav økning i investeringsmidler landbruket. Investeringsbehovet er stort, som for eksempel kravet om å gå over til løsdriftsfjøs innen 2024.

Den 5. mai vil staten komme med sitt tilbud i forhandlingene, som skal være i havn senest 15. mai.