Fikk avlingsskader for 300.000 – må trolig ta regninga selv

– Jeg har aldri sett så mye regn før. Det var bare å konstatere at det ikke var noe å gjøre for å hindre oversvømmelsene, sier Laurits Stokkeland.

Han er grønnsakbonde på Brusand i Hå kommune, der han blant annet avler fram gulrøtter, selleri, løk og kål.

I løpet av noen morgentimer den 7. august. kom det noen steder over 120 millimeter med nedbør Det gikk særlig hardt utover gulrøttene og sellerien til bonden.

– I rene penger tapte jeg rundt 300.000 kroner. Det er penger vi gjerne skulle hatt til å utvikle drifta videre, som bokstavelig talt har råtna på rot, sier Stokkeland.

For små skader til å få erstatning

Mye tyder på at han ikke får dekka skadene. For mens naturskader som ødelagte veier, gjerder og andre områder gir erstatning, gjelder ikke det samme for avlingstap.

• LES OGSÅ: Vilt vær gir rekorderstatninger
• LES OGSÅ: Bare brua vil koste over én million å fikse

Unntaket er dersom det totale tapet for bonden er på mer enn 30 prosent av gjennomsnittsavlinga gjennom et helt år.

Det er ikke tilfellet for Brusand-bonden, eller noen av de andre bøndene i Hå som blei ramma av flommen.

– Det skal mye til å få erstatning for avlingssvikt. Så vidt jeg har oversikt over i Hå, er det ingen bønder som har store nok skader til å få erstatning, sier landbrukssjef i Hå, Olav Magne Tonstad.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Vanskelig å få gjennomslag

NRK har snakka med flere bønder som mener det er for vanskelig å få erstatning når naturkreftene ødelegger. Heller ikke Laurits Stokkeland syns dette ikke er rettferdig.

– Jeg tenker at det er mye fine papirer, men det er vanskelig å få gjennomslag når situasjonene oppstår, sier bonden.

Erstatning ved avlingssvikt blir betalt gjennom jordbruksavtalen, som blir forhandla fram hvert år. Landbruksdirektoratet mener det er viktig å skille dette fra andre naturskader.

– Vi vet at landbruksproduksjon er utsatt for vær og vind, og det er naturlig med variasjoner hvert år. Derfor er det satt opp en egen ordning ved avlingstap, som gir erstatning de åra det er snakk om svært store tap, sier seksjonssjef i Landbruksdirektoratet, Gunn Eide.

Håper på erstatning for manglende vedlikehold

Brusand-bonde Laurits Stokkeland mener at mye av skadene flommen gjorde hos ham kunne vært unngått.

• LES OGSÅ: Flaumen kan skade miljøet

Vassdraget Bjårvatnet, som flomma over, er freda. Det gjør at utløpet av vannet ikke har blitt rensa for siv og kratt, noe bonden mener førte til betydelig høyere vannstand og større skader.

– Da får vi disse flommene der alt går galt. Dette er ting som skjer over tid, der ingen føler ansvar. Derfor kommer vi oppi disse situasjonene, sier han.

Det er Fylkesmannen som har ansvar for det verna vassdraget. Assisterende fylkesmiljøvernsjef, Per Kristian Austbø, sier at det er mulig å søke om å få rense opp der det trengs.

– Det har ikke kommet noen merknader om behov for å rense opp i Bjårvatnet før flommen. Erstatningsspørsmålet kan jeg ikke gå nærmere inn på, men jeg kjenner ikke til at vi har gitt erstatning i slike tilfeller tidligere, sier Austbø.

– Jeg kommer ikke til å gi opp. Det er meldt både til kommunen og politiet, så får vi se hva som skjer, sier bonden.