– Det var avviklingsvedtak og total katastrofe.
Per Olaf Lauvås står midt i minkfarmen sin.
Han har over 2000 dyr her. Lange rekker med bur. Dagslyset kommer inn gjennom vinduene i taket til industrihallen. Det er fortsatt liv her inne. Små øyne titter ut av burene.
Men hadde Mattilsynet fått det som de først ville i fjor sommer, så er det ikke sikkert det hadde vært tilfellet.
Kjente seg ikke igjen i rapport
For mandag 2. juli 2018 stod kvinnen fra Dyrevernnemnda og en kollega hun hadde med seg, på gårdsplassen til bonden. Nemnda er underlagt Mattilsynet.
Kollegaen hadde ikke vært her før, men det hadde kvinnen. Hun hadde vært på tilsyn sammen med en inspektør fra Mattilsynet bare tre dager tidligere.
Hun hadde med seg en rapport – resultater etter tilsynet.
Rapporten på fem sider nemndkvinnen hadde med seg, kan oppsummeres i disse setningene:
«Dyreholdet ditt bar preg av manglende tidsbruk, manglende tilsyn og stell, manglende oppfølging av syke og skadde dyr, manglende tilgang til drikkevann til valper og manglende tilgang til godt nok fôr over lengre tid. Du har brutt krav i dyrevelferdsregisteret på en grov måte.»
Altså syke dyr. Skadde dyr. Dehydrerte dyr. Utsultede dyr.
Forholdene på farmen virket å være forferdelige. I alle fall ut fra det nemndskvinnen leste opp fra rapporten.
Bonden skjønte ingenting. Han hadde hørt om andre som hadde hatt blandede erfaringer med Mattilsynet. Men dette var annerledes.
Ikke bare var han uenig. Bonden kjente seg ikke igjen i virkelighetsbeskrivelsen i det hele tatt. Det hadde vært et skadet dyr, og noen syke og han hadde mistet flere valper, men langt i fra dette omfanget. Nå ville han ikke slippe dem inn på gården igjen før noen kom og dokumenterte besøket.
Han tilkalte flere vitner. Mor og far, samt en nabo, som tok opp mobilen og trykket på opptaksknappen.
Dette ble starten på en sak Mattilsynet har gjort det de kan for å rette opp. Eller helst gjemme. Begrave.
For som avdelingssjefen i Mattilsynet kom til å si i en telefonsamtale med bonden:
– Får pressen vite om dette, så kan vi havne i et uføre. Begge to.
Mink på gården til bonden.
Foto: Arild Eskeland / NRkHvor var de syke dyrene?
Tilbake til 2. juli 2018: Kvinnen og mannen fra Dyrevernnemnda tar på seg blå beskyttelsesdrakter og går inn i farmen.
Stemningen mellom partene er ikke god.
Bonden spør flere ganger. De hadde jo skiltes tre dager tidligere med en god tone mellom seg. Og så hadde nemndskvinnen og inspektøren gått tilbake og skrevet en sånn rapport? En skrekkrapport?
Nemndskvinnen forklarer at hun og kollegaen var overveldet av synet. Inntrykkene måtte synke inn. Derfor hadde de ikke tatt opp med bonden der og da hvor alvorlige de mente forholdene var.
Bonden er ikke overbevist. Han vil vise at rapporten er feil, og ber nemndskvinnen og nemndsmannen bli med på samme runde igjen.
NRK har fått opptakene fra tilsynet 2. juli 2018 – de naboen filmet med mobiltelefonen. Bonden uttaler før de går inn:
– Hvis alt er forferdelig, så legger vi ned bruket. Hvis ikke, forholder vi oss til det som er på innsiden.
Her blir det dårlig stemning mellom Dyrevernnemndas representant og bonden.
Bildene viser alle sammen gå inn i farmen igjen. Lange rekker med bur. Det høres knapt en lyd fra dyrene.
Nemndskvinnen spør etter de syke dyrene, de hun hadde sett på fredagen. De man kunne se det på. På øyne og ører. Bonden forklarer at de var isolert og medisinert i samråd med veterinær.
Han hadde ekstra vannflasker til de minste valpene. Sånn at alle fikk nok. Det var ingen som skulle gå uten vann og bli dehydrert.
De to ansatte fra nemnda går rundt og ser på dyrene. Bonden tar velvillig ut de dyrene de ber om.
Noen er litt små, mener de fra nemnda. Bonden forklarer at noen er født sent på året. Og så var det forskjell. Noen er fra sjuerkull med unger. Noen fra nierkull. Eller femmerkull. Det er klart det blir forskjell på størrelsen. Og i bunn og grunn går det bare utover hans egen inntjening.
Men ingen er utsultet. Ingen er dehydrert.
Etter å ha tatt runden begynner nemndskvinnen å lese opp fra vedtaket igjen. Hun forklarer at rapporten er skrevet av en seksjonsleder etter å ha fått tilbakemeldingene fra nemndskvinnen og inspektøren.
Bonden reagerer på dette.
– Seksjonslederen har jo ikke vært her. Hun burde kommet hit selv og sett.
Nemndskvinnen svarer ikke. Hun går videre til neste punkt. Det som omhandler manglende stell.
Bonden kommenterer:
– Du sier det bærer preg av at jeg ikke er her. Jeg var jo her da dere kom.
– Det er ikke mine ord, svarer nemndskvinnen.
Hun blir litt stille. Nemdskvinnen kommenterer at det hun nettopp har sett, ikke stemmer overens med det som står i rapporten. Det var bare tre dager siden forrige gang hun hadde vært der.
– Men du leser de jo opp for meg, sier bonden.
– Ja, jeg leser de opp for deg. Det er vedtak som er blitt skrevet. Jeg lurer på om vi skulle ringt seksjonslederen og bedt henne komme ut til deg.
Nemndskvinnen går ut med telefonen.
Her blir nemndskvinnen brått usikker på det hun leser opp.
Kollegaen blir igjen. Stemningen har endret seg nå. Det er forvirring og frustrasjon. Bonden og foreldrene hans spør nemndsmannen hva han tenker. Han svarer:
– Det ser ikke ut som de ikke blir stelt. Vi må være så ærlige at vi må kunne si det, svarer nemndsmannen.
Bonden spør nemndsmannen om han kan hjelpe ham. Det er jo ikke sant det som står i rapporten.
– Det er klart jeg kan det. Jeg vil ikke stå i en eventuell rettssak og lyve. Jeg vil si hvordan det er, svarer nemndsmannen.
Så åpner nemndskvinnen døren. Hun ber alle komme ut. Hun har snakket med seksjonslederen. Nå blir alt snudd på hodet.
Tilsynsrapporten skulle slettes. Det var for mange feil.
Misforståelsen
Nemndskvinnen sier nå at alt hadde vært en misforståelse.
Men hvordan kunne man misforstå alt dette, lurer bonden på? Hvordan kunne en rapport bomme så til de grader på hvordan virkeligheten var?
Bonden spør om å få rapporten som skulle slettes.
Nei, svarer nemndskvinnen.
Bonden slår seg motvillig til ro med dette.
Her forteller nemndskvinnen at rapporten skal slettes.
Mattilsynet hadde gjort en feil. De sa de kom til å rette den opp.
Det går noen dager og det kommer ikke en ny rapport.
Bonden ringer til seksjonslederen. Hun som hadde skrevet den første rapporten. Hun er opptatt, men skulle ringe tilbake. Ti minutter senere ringer telefonen. Det er ikke henne.
Odd Ivar Berget.
Avdelingslederen for Mattilsynet i Sør-Vest, Sirdal og Flekkefjord. Han går rett på sak.
Nå tar saken en ny vending. Bonden velger å ta opp denne samtalen uten at avdelingslederen vet det.
Senere kom han til å mene at det som kommer frem i denne samtalen er så grovt at det går utover tilliten til Mattilsynet.
Slik forløp telefonsamtalen mellom Berget og bonden. NRK gjør oppmerksom på at navnene er fjernet og erstattet med titlene vi har brukt i denne saken. Ellers er sitatene gjengitt ordrett. Noen er forkortet.
– Denne saken håper jeg at vi kan legge så død som mulig, så raskt som mulig. Du har mottatt denne tilsynsrapporten der du påpeker masse faktafeil. (Seksjonslederen) har snakket med (nemndskvinnen) som har bekreftet at det stemmer ikke slik det står i rapporten. Det er altfor mye faktafeil…
Berget spør om hva som kan gjøres for at de kan ordne opp. Han er klar på at rapporten som nemndskvinnen leste fra måtte fjernes og slettes i sin helhet.
– Vi må ta interne runder med våre her. Vi må se på hva som er realiteter her, ta det opp med deg i neste omgang før denne rapporten går ut. Slik at det ikke blir noen kontroverser denne gangen.
Lederen spør om at de skal ha et nytt varslet tilsyn. Bonden svarer at selvfølgelig kan de det, men hva med det tilsynet de hadde hatt allerede?
Derfor skal Mattilsynet utarbeide en ny rapport. En rapport bonden skal få vite innholdet av før den går ut. Han skal kunne komme med tilbakemeldinger. Se rapporten i forkant og korrigere.
Men så blir det diskusjon. Bonden vil ha en offentlig renvaskelse. Men lederen av Mattilsynet vil gjøre alt for å holde saken unna offentligheten.
Bonden: Jeg vil ha en skriftlig beklagelse.
Berget: Det får du. Men det er en utfordring i dette. Det er skrevet en rapport fra vår side som er full av feil. Hvis jeg skal trekke den tilbake og slette den fra systemet, så kan man ikke i neste omgang skrive et dokument til deg og beklage hele innholdet i det dokumentet. Da vil opprinnelsesdokumentet ligge i våre postlister og hos Fylkesmannen.
Bonden: Det går ikke…
Berget: Da er vi ute i et lite uføre både jeg og du.
Bonden: Men jeg har ikke gjort noe galt…
Berget: Det blir tatt av media i neste omgang. Så blir det en stor mediasak uten at det burde være det.
Bonden: Derfor mener jeg at det burde ryddes opp fra deres side.
Berget: Det er det jeg sier. Løsningen er at vi trekker det fra journalsystemet. Da må vi ta en skriftlig rapport på det tilsynet på mandag…vi må finne en ordlyd på det, slik at det ikke viser til at det eksisterer en rapport fra 29. juni.
De skjulte rapportene
Berget er villig til å forhandle på det meste. Når det skal være tilsyn hos bonden igjen. Hvem som skal være med. Han skal få se en ny rapport i forkant og komme med tilbakemeldinger. Og det er viktig at pressen ikke får vite om det. Han vil også slette en rapport fra Mattilsynet og late som den ikke eksisterer.
Bonden går ikke med på det siste. Han kan ikke late som Mattilsynet ikke var der den 29. juni. Den dagen alt gikk galt.
Og nå hopper vi frem i tid. Til 2019.
NRK søker i postlistene til Mattilsynet. Det er en offentlig journal der hvem som helst kan be om innsyn i dokumenter. Blant annet tilsynsrapporter fra forskjellige gårder. De er som regel offentlige. Noen ganger er bøndene sakene omhandler sladdet av personvernhensyn. Men denne gangen er det annerledes.
Alle dokumentene forbundet med saken er unntatt offentlighet. Man må ha et konkret saksnummer for å finne dem. Det nytter ikke å søke på navnet til bonden.
Og denne gangen er alt unntatt offentligheten. NRK får ikke dokumentene med sladd heller. Flere har prøvd å få innsyn i dokumentene blant annet Dyrevernalliansen. Men ingen som har søkt har fått innsyn.
– Hvorfor ikke, avdelingssjef Odd Ivar Berget?
– Det er en feil. Det var kun den første rapporten som skulle unntas offentlighet. Det er ingen grunn til å tilbakeholde resten.
Avdelingssjefen for Mattilsynet legger seg tidlig flat i møte med NRK.
Han stiller til intervju for å forklare hvordan en rapport fra Mattilsynet kunne være så full av feil. Og sin egen rolle. Det handler om tillit. Tillit til en offentlig etat som er avgjørende for skjebnen til en hel næring.
Han vil legge alle kortene på bordet. For Mattilsynet har ikke prøvd å skjule noe, sier han.
Mattilsynet har ikke ønsket å skjule noe, gjentar avdelingssjef Odd Ivar Berget.
Foto: Eirik Gjesdal / NRK– Av hensyn til bonden
Berget erkjenner at dette var en sak som ikke var bra for Mattilsynet.
Han mener den første rapporten ble feil fordi notatene fra nemndskvinnen og inspektøren var for dårlige. Det hadde ført til at seksjonslederen som skrev rapporten hadde misforstått alvorlighetsgraden i avvikene.
– Vedkommende som skrev rapporten fikk ikke sjekket med inspektøren som var reist på ferie før rapporten var skrevet. Det var særdeles uheldig.
Og feilene fortsatte, forklarer Berget. Rapporten ble tatt med av nemndskvinnen. Hun leste ikke rapporten før hun tok den med seg.
– Men er det ikke rart at hun ikke oppdager feilen når hun leser opp fra rapporten i begynnelsen av det nye tilsynet?
– Jo du kan si det kan oppfattes som rart. Men i og med at hun ikke hadde lest rapporten på forhånd så begynte hun å lese i starten og bare leste igjennom. Før hun etter hvert begynte å reflektere over at dette er feil.
Berget forklarer også at Mattilsynets utsendte alltid skal opplyse om kritikkverdige forhold der og da under tilsyn. Rapportene skal ikke komme som overraskelser på bøndene.
– Og så ville dere trekke og slette den første rapporten?
– I utgangspunktet så sletter vi ikke noen rapporter. Men det er klart i denne saken så vi at dette er særdeles uheldig for denne produsenten. Det var Mattilsynet som hadde gjort feilen.
– Har du ønsket å holde saken skjult?
– Ikke for Mattilsynet sin del.
Men hva med forhandlingene med bonden? Hvorfor fikk han være med å bestemme rundt videre tilsyn hos ham selv? Og hva med tilbudet om å se en eventuell ny rapport i forkant og komme med tilbakemeldinger?
– Er det sånn at bonden får bestemme i forkant hva som kommer?
– Det husker jeg ikke, svarer Berget.
– Pleier dere å gjøre det?
– Nei…det pleier vi ikke å gjøre.
– Kan det gå utover troverdigheten?
– Ja…
Men hvorfor var det viktig for Berget at saken ble holdt unna pressen? På et tidspunkt i samtalen gjorde bonden det klart at det ikke var viktig for ham. For ham var det viktigste å få en renvaskelse.
– Jeg ønsket at han skulle slippe unna å bli hengt ut. Det handler ikke bare om media, men også om samfunnet for øvrig. Hvordan de oppfatter dette når det gjelder en som er pelsdyrholder.
– Hvordan ser dette ut?
– Jeg kan skjønne at dette kan fort bli misoppfattet og bli forstått som om Mattilsynet vil skjule sin aktivitet. Men det ønsker vi definitivt ikke.
– Hvilke konsekvenser får denne saken for de involverte?
– Vi har gått interne runder med tanke på å lære av dette her fordi det var særs alvorlig at det skjedde. Det er tatt veldig alvorlig.
– De to som var på det første tilsynet. Går de fortsatt og sjekker mink?
– Ved behov. Men det skjer ikke ofte.
– Tror du det vil svekke troverdigheten til Mattilsynet?
– Jeg tror ikke det. Verken jeg eller andre har gjort noe bevisst for å skjule at Mattilsynet har gjort feil. Det som er blitt gjort i denne saken her, er for at den konkrete bonden ikke skulle bli hengt ut.
– Men det kan høres sånn ut?
– Jeg ser at det kan høres sånn ut. Men det var aldri intensjonen bak. Vi underslår ikke resultater.
Sjokkert
Tilbake i minkfarmen. Bonden åpner noen av burene for å vise NRK et par eksemplarer av dyrene. Han er ikke imponert over Mattilsynet sin forklaring på saken.
– Etter alle hendelsene med Mattilsynet i Rogaland, så er det ingen som kan stole på at de vil oss godt, sier bonden.
Derfor hadde han hatt med seg flere personer under tilsynet både på fredagen og mandagen. 29. juni og 2. juli. Som vitner. Flere av vitnene var de samme.
– De hadde funnet ut at det var veldig mange svake, dehydrerte og døende dyr hos meg. De hadde ikke sagt noe mens de var her…men de hadde vært inne på kontoret og snakket med sine overordnende. De ble derfor filmet fra da de kom inn til de gikk ut døren.
– Føler du det var nødvending å filme tilsynet?
– Det var helt nødvendig. Jeg har aldri blitt behandlet så dårlig i hele mitt liv. Jeg stoler selvfølgelig ikke på dem.
Og derfor har bonden gått til advokat Arvid Sjødin. Advokaten og bonden utarbeidet en anmeldelse som ble sendt til Sør-Vest politidistrikt.
Advokat Arvid Sjødin på besøk hos bonden.
Foto: Arild Eskeland / NRKAnmeldt
– Vi mener at rapporten fra Mattilsynet er ren forfalskning. Det kan ikke endre seg i løpet av fire dager. Fra å være en katastrofe til at ingenting er feil, sier Sjødin.
Advokaten forklarer at han og bonden kontaktet flere av Mattilsynet sine kontorer for å be noen kontrollere Mattilsynet i Rogaland.
– Det var ikke interesse noe sted. Derfor var det ikke noe annet valg enn å gå til politiet, sier Sjødin. Han mener misforståelse er helt urealistisk.
– Det kan ikke være en misforståelse når de går og beskriver ting som ikke eksisterer.
– Hvorfor tror du Mattilsynet var så opptatt av å få denne saken avsluttet raskest mulig?
– Fordi denne saken er veldig avslørende. Den avslører at man gjerne skriver rapporter om ting som ikke eksisterer. Og dette er dokumentert i dette tilfellet. Da man fant ut at dette var dokumentert, det er da man snur. Derfor er denne saken veldig viktig.
Mattilsynet avviser at rapporten var en forfalskning og at mange har opplevd det samme.
I etterkant av intervjuet har politiet henlagt saken mot Mattilsynet. De mener det ikke kan gjøres klart at det foreligger et straffbart forhold. Bonden er uansett klar på at saken nå vil føre til at Mattilsynet vil få et tillitsproblem. Han har også påklaget henleggelsen.
– Har du fått noe svar på hvordan det kunne komme en rapport med så mye feil?
– Jeg har krevd skriftlig svar. Det kom en vag unnskyldning. De er mest opptatt av at media ikke skal få tak i det.
– Hvordan er tilliten din til Mattilsynet nå?
– Jeg har ingen tillit til dem i dag, sier bonden.
21/5: Etter publisering har Mattilsynet gjort NRK oppmerksom på at politiet ikke hadde søkt om innsyn i dokumentene som var unntatt offentligheten. Dette er nå endret i teksten over.
12/11: Setningen "Bonden velger å ta opp denne samtalen." er endret til "Bonden velger å ta opp denne samtalen uten at avdelingslederen vet det." Det er gjort for å være helt tydelig på at dette lydopptaket var skjult.
Etter at saken til Lauvås ble kjent har både politiet og politikere kommet på banen:
