Verstinger i rundkjøringene

– Regelverket er for komplisert slik det er i dag, sier Geir Helmer Halvorsen i IF skadeforsikring.

Han mener det beste hadde vært om rundkjøringene ble utformet helt likt i hele landet, og at det ble utformet en norm for hvor stor en rundkjøring kan være før den kan kalles en rundkjøring.

Forsikringsselskapets utbetalinger for ulykker i kryss og rundkjøringer er nesten 30 prosent høyere i Rogaland enn i Hordaland. Antall kollisjoner med kryssende kjøreretninger i kryss og rundkjøringer er over 27 prosent høyere i Rogaland.

– Her i distriktet har vi en del rundkjøringer som er så små at det er meningsløst. Men jeg tror ikke det er realistisk at vi får færre rundkjøringer, fortsetter Halvorsen.

Tall fra Statens vegvesen støtter Halvorsens hypotese.

– Undersøkelser viser at brorparten av befolkningen ikke blinker ut av rundkjøringer. Det at folk ikke gidder å blinke gjør at trafikkflyten blir dårligere og køene lengre, fordi bilistene rundt må vente til de er sikre på hvor bilene inne i rundkjøringen har tenkt seg hen. Det skaper irritasjon, sier Terje Giæver i Statens vegvesen.

– Hvis rundkjøringen er liten, rekker du kanskje bare ett blink før du er ute. Derfor gidder folk ofte ikke blinke seg ut, og etter hvert blir kjøremønsteret en vane som bilistene også tar med seg inn i de store rundkjøringene.

Halvorsen mener at det at Stavanger er en såpass internasjonal by også påvirker kjørekulturen.

– Her i distriktet er det veldig mange forskjellige mennesker fra veldig forskjellige land som er ute og kjører på veiene. De tar med seg sitt kjøremønster hit, og så blir det ulik praksis.

• LES OGSÅ: - Her er sjåførene mer aggressive

Egne regler

Dermed har rogalendingene laget seg «egne regler» for tegngiving i rundkjøringene, selv om de fleste vet at det er i strid med veitrafikkloven å ikke blinke seg ut av rundkjøringen.

Dagfinn Moe mener en grunn til forvirring er at det tradisjonelt har gått an å se på rundkjøringen på to måter. Han shar vært kjørelærer i mange år, og er en av forfatterne bak opplæringsboka «Veien til førerkortet».

– Du kan se på den enten som et kryss, eller som en egen, enveiskjørt vei. I første tilfelle skal du blinke deg inn i rundkjøringen i tillegg til å blinke deg ut, mens du ikke behøver å blinke deg inn i det siste tilfellet, forklarer han.

Han sier videre at kjørelærerne var uenig i hvordan man skal kjøre i rundkjøringer før, men nå er de fleste enige om å se på rundkjøringen som et kryss. Uansett tilfelle skal alle bilister blinke seg ut av rundkjøringen, og det er her Rogalendingene slurver som mest.

Ingen kontroller

I løpet av tiden NRK fulgte med på bilistene i rundkjøringen ved jernbanelokket i Stavanger sentrum, var det flere som blinket til venstre inn i rundkjøringen, men nesten ingen som blinket ut (se video).

Mange av bilistene NRK snakket med mener kontroller og bøter er de virkemidlene som må til for å endre rogalendingenes trafikale adferd. I Bergen har politiet ved enkelte anledninger utstedt forelegg på opptil 2000 kroner for brudd på vegtrafikklovens regler om korrekt tegngiving.

Også forsikringsselskapene har tro på kontroller.

– Med den typen kontroller kunne vi fått ned antall skader, og bedret flyten i trafikken, mener Halvorsen.

Slike kontroller blir det ikke i Rogaland med det første, ifølge politioverbetjent Rune Svendsen ved trafikkseksjonen på Stavanger politistasjon. Han sier at politiet ikke har ressurser til å utføre blinklys- eller vikepliktskontroller i rundkjøringene.

– Ulykker med personskader er de viktigste å forebygge, derfor prioriterer vi fartskontroller, sier Svendsen.

Han mener det er et mye større problem at rogalendinger «stuper» inn i rundkjøringa for å komme først.

– Hvis folk hadde overholdt vikeplikten i rundkjøring, hadde 90 prosent av ulykkene vært unngått.