Hopp til innhold

Blekket sprutet på Tattoo Convention

Kjetil Fevang mener tatoveringer har blitt så vanlig at man blir unik om man ikke har kroppskunst. Selv tatoverer han seg for hedre familien og brorskapet.

Tattoo convention

Flere møtte opp for å få tatovering av sine favoritt tatovører.

Foto: Anders Fevang

Kjetil Fevang

Kjetil Fevang har mange tatoveringer. Til og med i ansiktet.

Foto: Hanne Høyland og Ane Lyngstad Oltedal

På Tattoo Convention i Stavanger er to etasjer fullstappet med tatoveringsutstyr i De Røde Sjøhus. På rekke og rad får folk foreviget kroppskunst som skal bli med dem resten av livet.

– Jeg ser på tatoveringer som en kunst, det at en person klarer å få et bilde over på hud er talent, sier Kjetil Fevang, som for anledningen har flyttet hele barberstuen sin ned til De Røde Sjøhus.

– Tøft

Selv er han tatovert på store deler av kroppen, og er en del av messen fordi han synes tatoveringer er tøft.

– Jeg synes det er en kul måte å formidle et budskap på. Bak alle mine tatoveringer har jeg en historie som symboliserer brorskap eller familie, sier han.

Tattoo convention

For anledningen flyttet brødrene Fevang barberstua ned til De Røde Sjøhus for å få med seg moroa.

Foto: Anders Fevang

Tatoverte ansiktet

I Fevangs ansikt er det blant annet to kors som symboliserer to brødre som han har mistet.

– Grunnen til at jeg har det i ansiktet er at jeg vil at folk skal spørre meg om tatoveringene mine, og på den måten kan jeg da fortelle om dem. Slik kan jeg aldri glemme dem, i tillegg er det en terapi for meg å lære å snakke om det uten at det gjør vondt, sier han.

Unik uten tattoo

Han kaller Tattoo Convention for tatovørenes ONS. Her samles tatoveringsartister fra fjern og nær for å dele erfaringer og kunnskap. I tillegg er det så klart anledning for å anskaffe seg et evig minne fra messa.

– Er ikke tatovering litt oppbrukt, alle har det jo nå?

– Jeg sier alt eller ingenting. Gå hardt eller gå hjem. Hvis du skal ha tattoo så synes jeg det er tøft hvis du tar mye. Men det er også tøft å møte en person som ikke har noen tatoveringer, for da blir det spesielt igjen, sier Fevang.