Hopp til innhold

– Fetteren ble presset og manipulert av politiet til å tilstå drapet

Manipulasjon, triks og ulovlige avhørsmetoder fikk fetteren til Birgitte Tengs til å tilstå et drap han ikke husket noe av, forteller politioverbetjent.

Fetteren til Birgitte Tengs

Fetteren til Birgitte Tengs innrømmet først å ha drept kusina si, men ble senere frikjent.

Foto: Zbigniew Czaplicki / NRK

Asbjørn Rachlew staende tettere

Asbjørn Rachlew, politioverbetjent ved Oslo politidistrikt.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Politiet brukte triks og manipulasjon. De hadde utarbeidet teknikker for hvordan vi skulle få forsvareren ut av avhørsrommet. Avhøreren hadde som mål å fremstille seg som den beste vennen til den mistenkte, sier politioverbetjent Asbjørn Rachlew ved Oslo politidistrikt.

Han forteller i dagens utgave av Magasinet Plot at norsk politi løy, manipulerte og brøt menneskerettigheter da de prøvde å få frem tilståelser i drapssaker på 90-tallet.

– Den mistenkte sitter i full isolasjon. Avhøreren hentet den mistenkte ut av varetektsfengselet rett før de serverer mat der slik at kan gi den mistenkte mat, og på den måten understreke sin omsorg. Når alle midler settes inn for å få vedkommende til å tilstå kan det lede ut i falske tilståelser. Det viser både norske og internasjonale straffesaker, sier Rachlew.

– Forsøk på hjernevasking

En av de verste eksemplene på bruken disse ulovlige avhørsmetoder er Birgittesaken fra Karmøy i 1995. Flere detaljer om de ulovlige avhørsmetodene Kripos-etterforskerne brukte på 90-tallet blir publisert av Magasinet Plot i dag i en dokumentar på 20 sider med fokus på fetteren i Birgittesaken. Utgangspunktet var undring over at Fetteren tilstod noe han ikke kunne huske.

– Hvordan kan mennesker tilstå noe og risikere å tilbringe 10- 20 år i fengsel når de ikke har noen minner om å ha utført denne forbrytelsen. Da er det helt åpenbart at de har blitt utsatt for manipulasjon og forsøk på hjernevasking, sier Erlend Frafjord.

Minnestein der Birgitte Tengs ble funnet drept

Birgitte Tengs ble drept i 1995. Drapsmannen er fremdeles ikke tatt.

Foto: ALF OVE HANSEN / Scanpix

– Kan lede ut i falske tilståelser

Politioverbetjent Asbjørn Rachlew var selv del av dette systemet før han avslørte det, og via sin doktoravhandling om avhørsmetoder renoverte norsk politi sin praksis på området.

– Det skumle med tilståelsesfokuserte, manipulative avhørsteknikker er at dersom vedkommende ikke er skyldig viser forskningen at den typen avhørsmekanikk kombinert med isolasjon og gjentatte avhør kan lede ut i falske tilståelser. Særlig dersom vedkommende som blir avhørt er ung eller sårbar på andre måter, sier han.

Fetteren til Birgitte Tengs var 17 år da han ble utsatt for disse avhørsmetodene

– Det er ikke noe tvil om at det gikk et skille ved Birgittesaken. Da sprakk boblen. Norsk politi hadde utviklet en metodikk som ikke tålte dagens lys. Det var ikke før den boblen sprakk at dette ble kjent, og det er derfor den står så sentralt i utviklingen av norske politiavhør, sier Rachlew.

Erlend Frafjord

Erlend Frafjord er journalist i Magasinet Plot.

Foto: Magasinet Plot

– Sterke kort på hånden

Fetteren er dømt til å betale erstatning for et han drap han er frikjent straffansvar for. I erstatningsdommen er nettopp tilståelsen et bærende element.

– Når sentrale drapsetterforskere sier at disse metodene er manipulering og juks kan jeg ikke forstå annet enn av fetteren har veldig sterke kort på hånden. Erkjennelsen fra politiet om manipulerende metoder bør veie tungt, sier Erlend Frafjord.

Fetteren i retten

Fetteren til Birgitte Tengs har møtt i retten mange runder i årene etter at kusina hans ble drept.

Foto: Ellingsen, Tommy / SCANPIX