Bjarte Baasland tilstår grovt bedrageri

Men frikjenner faren biskop Ernst Baasland for å ha vært involvert i saken.

Bjarte Baasland
Foto: Aagaard, Rolf M. / Aftenposten

Bjarte Baasland er siktet for grovt bedrageri etter anmeldelsen fra Selvaag-arvingen Cecilie Nustad om bedrageri på 26,6 millioner kroner, og har i dag bestemt for å ta tilståelsesdom.

- Baasland ønsker å legge dette bak seg, skriver hans forsvarer Hege Birkeland Ersdal i en pressemelding.

Bjarte Baasland vil forsøke å få kompensert det tapet som er oppstått på kreditorenes hånd gjennom søksmålet mot spillselskapene da han mener at spillselskapene også har et betydelig ansvar i saken. Baasland vil samarbeide med kreditorene om et slikt søksmål, står det i pressemeldingen.

Les også: - Spilte ikke fra luksushoteller

Bjarte Baasland spilte bort nærmere 70 millioner kroner på nettspill. Pengene fikk han gjennom moren og faren Bodhild og Ernst Baasland som lånte penger i banker og fra privatpersoner. Han lurte foreldrene til å tro at pengene skulle brukes til å finansiere privat næringsvirksomhet.

Les også: - Min sønn har bedratt meg

Biskop Ernst Baasland og konen Bodhild Baasland er slått personlig konkurs. Ernst Baasland har krav fra kreditorene på 16,6 millioner kroner, mens de anmeldte kravene i boet til Bodhild Baasland er på 33 millioner kroner.

Frikjenner faren

Biskop Ernst Baasland

Biskop Ernst Baasland blir frikjent av sønnen Bjarte Baasland for å ha kjent de store låneopptakene.

Foto: Hansen, Alf Ove / SCANPIX

Bjarte Baasland frikjenner også sin far biskop Ernst Baasland for å være involvert i saken. Han mener at faren ikke noen forutsetning for å vite om de omfattende låneopptakene. Bjarte Baasland skriver i pressemeldingen at han i denne saken kun forholdt seg til sin mor.

Gulating lagmannsrett avviste i går anken fra biskop Ernst Baasland om å få omgjort konkurskjennelsen fra Stavanger tingrett. Men i kjennelsen omtaler lagmannsretten flere lån som gikk Bjarte Baasland.

Les også: Baaslands anke forkastet

Om lånet i oktober 2007 som ble gitt av Christine og Finn Finsnes på 3,8 millioner kroner skriver lagmannsretten:

"Da Baasland skrev under på låneavtalen var han kjent med at lånebeløpet skulle utbetales til sønnen Bjarte og at lånet hadde en meget kort løpetid. Lånet skulle i sin helhet tilbakebetales etter 18 dager."
"Det må legges til grunn at da lånet på kr 3,8 millioner ble gitt, var Baasland kjent med følgende: Baasland hadde selv valgt å ta opp et lån på 1 million kroner for å hjelpe sønnen i forbindelse med tap knyttet til Valgavisen."

Om et lån Ernst Baasland tok opp i SR-bank 26. juni 2007 - et lån Finsnes kausjonerte for - skriver lagmannsretten:

"Av pansettelseserklæringen som Ernst Baasland har undertegnet, fremgår det at lånet på kr 2,5 millioner også sikres med pant i eiendommen i Oslo med prioritet etter kr 6 455 000. Av depoterklæringen medundertegnet av Baasland 26. juni 2007 fremgår det at de 2,5 millionene kronene skal overføres til Bjarte Baasland."

Ernst Baasland har i ettertid påstått at han ikke så at han skrev under på en erklæring som bekreftet at pengene (lånet på 2,5) skulle overføres direkte fra banken til sønnen Bjarte, selv om hans underskrift er satt en cm under linjen der det står at pengene skulle overføres Bjarte Baasland.