Har brukt 16 måneder på å sjekke Birgitte Tengs-bevis på nytt

– Det er skuffende å se at det tar så lang tid. 16 måneder er veldig lenge uten å kunne gi noe konkret, sier fetteren til Birgitte Tengs.

Allerede i mai i 2011 krevde fetteren at bevismaterialet i saken skulle undersøkes på nytt. Årsaken var at ny teknologi kan avdekke DNA-spor som ikke lot seg finne da Birgitte Tengs ble drept i 1995.

I januar sa politimesteren i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, Kaare Songstad, at politiet ville se på saken igjen.

• LES OGSÅ: – Et stort håp at denne forferdelige saken kan bli oppklart
• LES OGSÅ: Britiske eksperter står klar

16 måneder – ingen ting har skjedd

Siden da har det vært stille. 16 måneder senere ligger fremdeles bevismaterialet på politihuset i Haugesund.

Denne tidsbruken er uakseptabel i en drapssak, mener fetteren.

– Jeg har blitt informert om at det er tatt en beslutning om at de skal gjøre undersøkelsene. Bortsett fra det er jeg avskåret fra det som foregår. Dette skjer til tross for at det er slått fast at jeg har rettslig interesse i saken, sier fetteren.

– Jeg kan ikke gjøre noe uten at det går via politiet. Da må jeg stole på at de gjør jobben de er satt til, sier han.

Hadde møte sist uke

Sist uke var statsadvokaten i Rogaland, Harald Grønlien, og Folkehelseinstituttet (tidligere rettsmedisinsk institutt) på møte med politiet i Haugesund. Der ble det bestemt at de vil se nærmere på deler av beslaget som ble sikret i 1995.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– En lang liste personer som skulle være unødvendig for å fatte en beslutning som politimesteren allerede i sommer sa var fattet, kommenterer fetteren.

Politiadvokat Thor Buberg er enig i at det har tatt tid.

– Ingen enkel sak

– Bakgrunnen er at vi sendte brev til Kripos i fjor sommer. Vi fikk svar i januar, Siden da har vi jobbet en del med saken, sier Buberg, men han vet ikke hvor lang tid det tar før materialet faktisk blir undersøkt.

– Hvorfor?

– Det er ingen enkel sak, dette. Vi ønsker å gjøre det på en god og forsvarlig måte, sier han.

Fetteren, som opplevde å få et jobbtilbud trukket tilbake da arbeidsgiveren fant ut hvem han var, har fremdeles håp.

– Jeg må ha forhåpninger, for jeg har kjempet så lenge at jeg ikke kan tillate meg å slutte. Men det begynner å ta veldig lang tid, og tære på kreftene, sier han.