NRK Meny
Normal

Ber oljebransjen om hjelp til gigantopprydding

Boyan Slat (22) mener han kan rense verdenshavene for plast innen få år. Men for å få det til, trenger han 1,4 milliarder kroner og kunnskapen til oljebransjen.

Boyan Slat

Boyan Slat på messeområdet på oljemessa i Stavanger. Der ba han oljebransjens om hjelp til å rydde verdenshavene for plast.

Foto: Erik Waage / NRK

Ocean Cleanup

100 km lange barrierer formet som en L, skal sørge for at plasten samles opp ved hjelp av havstrømmen.

Foto: Erwin Zwart/The Ocean Cleanup

– Jeg ønsker å møte lederne til disse selskapene og finne partnere, sånn at vi kan gjøre oppryddingen til virkelighet, sier Boyan Slat.

Med sin 70-talls rockesveis og avslappa stil, skiller 22-åringen seg ut der han vandrer blant dresskledde oljefolk på oljemessa ONS i Stavanger. Prosjektet til Slat skiller seg også ut.

Nederlenderen vil sjøsette 100 km lange flytende barrierer på verdenshavene. Havstrømmen vil da sørge for at all plast blir samlet opp på få år, mener han.

Forskere regner med at det flyter flere millioner tonn plast i det øvre laget av verdenshavene.

– Plast i havet er et enormt problem. Det skader økosystemer, arter utryddes, og så ender det opp i maten vår, sier Slat til NRK.

Mener oljeindustrien er relevant

Men skal Slat og hans stiftelse The Ocean Cleanup få realisert planene, trenger han 1,4 milliarder kroner – og teknologi og kunnskap fra oljebransjen.

– Disse selskapene er ekstremt relevante for oss. Vi trenger støtte til både installasjonen og selve oppryddingen, sier 22-åringen, før en forbipasserende ber om selfie av miljøgründeren.

Slat har blitt verdenskjent for sine planer, og har allerede samlet inn flere millioner kroner til prosjektet.

– Sammenlignet med størrelsen på problemet, synes jeg ikke det er så mye penger. Inngår vi avtaler med noen få selskaper, så kan vi få det til, sier 22-åringen, som påpeker at prosjektet vil være god PR for interesserte oljeselskaper.

– Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra bransjen?

– Tilbakemeldingene har vært entusiastiske. Jeg er ganske sikker på at vi vil finne noen selskaper å samarbeide med, sier Slat.

Forsker har tro på prosjektet

Catherine Boccadoro, PhD ved IRIS

Catherine Boccadoro, forskningssjef ved IRIS.

Foto: Erik Waage / NRK

Også enkelte havforskere er entusiastiske for oppryddingsprosjektet.

– Det er veldig fascinerende at noen har en så ambisiøs ide og faktisk klarer å få den realisert, sier Cathrine Boccadoro, marinbiolog og forskningssjef ved forskningssenteret IRIS i Stavanger.

Hun har stor tro på prosjektet, selv om det meste av plasten ikke vil bli fanget opp av Slats metode. Mesteparten av plasten som finnes i verdenshavene, er nemlig mikroskopiske partikler.

– Men Boyat Slat er absolutt en person som kan få gjort mye med problemet, sier Boccadoro.

– Olje- og gassindustrien kan bidra

Og oljebransjen vil gjerne hjelpe til. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i bransjeforeningen Norsk olje og gass, påpeker at mye av teknologien i olje- og gassindustrien allerede blir brukt i andre bransjer – deriblant innen fornybar energi og romfart.

– Nye ideer som dette er veldig spennende, og jeg er sikker på at olje- og gassbransjen har teknologi og kunnskap som kan bidra, sier han.