Torsdag fortalte NRK historien om sykepleier Tuva Hansen Wik, som etter å studer i Australia og arbeidet som akuttsykepleier i fem år, valgte hun å dra hjem til Norge igjen.
Dermed måtte hun tilbake på skolebenken for å få sykepleierautorisasjon i Norge. Det tok henne nesten seksten måneder og kostet om lag 300.000 kroner i tapt inntekt.
Kritiserer systemet
Stortingsrepresentant Iselin Nybø (V) er én av dem som reagerte på Wiks historie. Nå kommer Venstre-politikeren med kritikk mot dagens system.
– Hovedproblemet er at vi ønsker at studenter skal dra utelands, men når de kommer hjem så opplever de en byråkratisk mølle for å kunne praktisere i Norge. Det må det gjøres noe med. Vi må gjøre det enklere å komme hjem og ta den tilleggsutdannelsen som trengs, sier hun.
Nybø mener dialogen mellom Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet er for dårlig.
– Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen må ta én kopp kaffe og finne ut hva som trengs av ekstra utdannelse og hva studenter som kommer hjem må tilbys.
– Må ryddes opp
– Jeg synes det Wik tar opp er svært viktig. Vi må sikre at de som utdanner seg enkelt kan overføre sin kompetanse til å være gyldig i Norge. Vi har såpass behov for helsefaglig kompetanse at vi ikke har råd til å stikke kjepper i hjulene for dem som vil arbeide i Norge, uttaler SV-politiker Eirik Faret Sakariassen.
– Dette må ryddes opp i snarest, legger han til.
For å hjelpe studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men ikke får autorisasjon i Norge, ba Stortinget i vår regjeringen om å foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak.
Avfeier Nybøs kaffeforslag
Helsedepartementet er ansvarlig for helse- og omsorgstjenestene og Kunnskapsdepartementet har ansvar for utdanning av helsepersonell.
– De to departementene har løpende dialog på aktuelle områder. Helsedirektoratet har ansvar for vurdering og autorisasjon av helsepersonell, også for dem som har studert i utlandet. Vi merker oss ønsket om at statsrådene kan løse utfordringer utenlandsstudenter kan oppleve over én kopp kaffe. Så enkelt er det nok dessverre ikke, sier statssekretær i Helsedepartementet, Anne Grethe Erlandsen.
– Autorisasjon av helsepersonell med utdanning fra utlandet er i mange tilfeller komplisert. Det stilles strenge krav fordi dette handler om pasientsikkerhet. Pasientene skal ha trygghet for kvalitet i tjenestene og at helsepersonell har de nødvendige kvalifikasjonene, legger hun til.
Nye krav
1. januar i år ble det innført nye krav og endret godkjenningsordning for helsepersonell utdannet utenfor Europa.
– Det er lagt til grunn at søkere i hovedsak må betale kostnadene knyttet til gjennomføring av kravene. Vi må prioritere mellom mange viktige saker på helsebudsjettene. Her ble det valgt en modell hvor søkerne må bære mesteparten av kostnadene, forteller Erlandsen.