Hopp til innhold

Bellona krever gransking av «Harrier»-saken

Skandaleskipet «Harrier» som lenge lå i arrest i Norge, forårsaket et oljesøl i Tyrkia i fjor. Nå krever Bellona en gransking for å finne ut hvorfor norske myndigheter lot skipet dra.

Harrier

Norsk Gjenvinning sier de skal følge med på at opphuggingen av «Harrier» skjer på en miljømessig og arbeidsmiljømessig forsvarlig måte. Bildet er tatt høsten i 2017 i Farsund, hvor lasteskipet lå i arrest.

Foto: Lars Eie / NRK

– Vi vil finne ut hva som gikk galt og hva som kan gjøres bedre, sier Sigurd Enge, som er fagansvarlig for shipping i Bellona.

Lasteskipet «Harrier» satte i fjor sommer kursen fra Norge mot verftet Sok Denizcilik Ticaret Limited som ligger i byen Aliaga i Tyrkia.

Rett før ankomst forårsaket skipet et oljesøl. Dette skjedde mens skipet var ankret opp og ventet på å bli ført inn til verftet, etter det NRK kjenner til.

Visste norske myndigheter om denne risikoen for oljesøl? Hvorfor fikk skipet i så fall lov til å seile fra Norge?

Dette er spørsmål som Bellona og NGO Shipbreaking Platform nå krever svar på. NGO Shipbreaking Platform er en organisasjon som jobber mot miljøskadelig opphugging.

Sigurd Enge

Sigurd Enge, fagansvarlig for shipping i Bellona.

Foto: KNUT ERIK SOLHAUG / NRK

De to organisasjonene krever nå en gransking av hele «Harrier»-saken.

– Var skipet i så god sjødyktig stand at det kunne gjennomføre denne turen uten noen stor risiko for oljeutslipp? Hvordan er det med dette oljeutslippet? Er det forårsaket av skipets tilstand, eller mannskapets manglende kompetanse eller andre ting? spør Enge.

44 millioner i bot

Selskapet Wirana Shipping skal ha fått klekkelig bot for oljesølet, selv om sølet skal ha blitt ryddet opp i. Tyrkiske myndigheter krever 4,8 millioner dollar, eller nærmere 44 millioner kroner i bot.

Etter det NRK forstår så krangler verftet og rederiet om hvem som skal betale boten. Det er verftet som formelt eier skipet, men de skal ikke ha visst om oljesølet da de overtok «Harrier».

Inntil tvisten blir løst har tyrkiske myndigheter tatt arrest i skipet. «Harrier» har derfor ennå ikke blitt hugget opp – over ett år etter at det ankom verftet.

– Det synes vi selvsagt er uheldig. Vi skulle gjerne sett at prosessen med å hugge opp og gjenvinne «Harrier» var avsluttet nå, men vi må avvente tyrkiske myndigheters håndtering av saken. Så fort skipet er frigitt vil vi følge saken tett for å sikre at det blir hugget opp på en forsvarlig måte, sier Ingrid Bjørdal, HMS-direktør i Norsk Gjenvinning.

Lasteskipet «Harrier» seiler opp til verftet i det som trolig er Aliaga i Tyrkia. Skipet seiler opp på ei strand, men det dreier seg her ikke om såkalt «beaching». Her skjer demonteringen med skikkelige maskiner og sikring.

Et viktig krav da skipet fikk lov til å forlate Norge, var at det skulle hugges opp på en sikker og forsvarlig måte. Det er Norsk Gjenvinning som har ansvaret med å passe på at dette faktisk skjer.

Statssekretær Sveinung Rotevatn sier Klima- og miljødepartementet (KMD) nå jobber med å gjennomgå informasjonen fra Bellona.

– Helt generelt er det et bredt samarbeid mellom relevante myndigheter, nasjonalt og internasjonalt, for å unngå ulovlig eksport av skip for opphugging. Norge har tatt en lederrolle i internasjonale fora for å komme problemet med ulovlig opphugging av skip til livs. «Harrier»-saken viser hvor viktig slike brede samarbeid er, sier han.

Mistenkte «beaching»

«Harrier»-saken startet med at skipet forliste utenfor Jærkysten i juni 2017. Deretter lå «Harrier» flere måneder i arrest i Gismarvik i Tysvær og i Farsund. Grunnen var at Miljødirektoratet (MD) fryktet at skipet skulle sendes til ulovlig opphugging i Pakistan.

I Pakistan er det utbredt med såkalt «beaching», der skip dras opp på strender for opphugging, med store miljømessige og arbeidsmiljømessige konsekvenser.

Økokrim fant etter hvert bevis for at skipet var på vei til opphugging på en strand i Gadani i Pakistan. Wirana Shipping fikk dermed sju millioner kroner i bot. Wirana Shipping var såkalt «commercial manager» for seilasen, noe som betyr at de bestemte hvor den skulle gå, til hvilket formål og hvordan den skulle gjennomføres.

Ifølge en rapport fra NGO Shipbreaking Platform ble 518 av totalt 744 skip hugget opp ved «beaching» i 2018.