Bedriftsledere mener særnorske krav må fjernes

Særnorske HMS-krav og dokumentasjonskrav må reduseres for å få ned kostnadene i oljebransjen. Det mener topplederne i leverandørindustrien.

Utsirahøyden, Nordsjøen

Kostnadene i oljebransjen står på agendaen under Subops-konferansen.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Kundene har særnorske krav utover det som er internasjonal standard. Det fører til at utstyret må ha så mange andre egenskaper eller tilleggsfunksjoner at utstyret i enkelte tilfeller blir dobbelt så dyrt som det en trenger internasjonalt, sier Martha Kold Bakkevig.

Hun er administrerende direktør i Deepwell, og leder for subsea-konferansen, Subop, som åpner i Haugesund i dag.

Martha Kold Bakkevig

Leder Martha Kold Bakkevig har intervjuet bedriftsledere, og sier det er gjengs oppfatning at særnorske krav må reduseres.

Foto: Privat

I forkant av konferansen har hun intervjuet bedriftsledere og eiere i leverandørindustrien, om hva som må gjøres for å få ned kostnadene i oljebransjen

Hennes funn viser at det er gjengs oppfatning at særnorske krav må reduseres.

– Skal du ut av Norge konkurrerer du mot andre som har utstyr som koster mye mindre, og det sier seg selv at du da ikke er konkurransedyktig, sier hun.

Kostnadsøkende HMS-krav

Bedriftslederne peker på at det er sterke fagmiljøer hos oljeselskapene som ikke tenker kostnad.

– Det mine informanter har fremhevet er sterke fagmiljøer på ingeniør, og ikke minst HMS. Når det gjelder ingeniører, så sier en av mine kilder at ingeniører elsker skreddersøm og gjerne løser oppgaven på nytt for å se på nye muligheter, men det gjør det fordyrende, sier hun og fortsetter:

– En del ting er folk veldig forsiktige med å si, spesielt hvis det er offentlig, men når intervjuet blir anonymt er de mye mer tydelige på at det kommer en del HMS-krav fra HMS-miljø som i enkelte tilfeller ikke er med på å bedre sikkerheten, men bare øker kostnadene, sier hun.

For mye dokumentasjon

Dokumentasjonskravene til leverandørindustrien har også økt kraftig de siste årene, og ifølge Bakkevig kan mye av dokumentasjonen droppes.

– Det er jo ekstremt fordyrende. Jeg har et eksempel på et subsea-prosjekt som på fire år har firedoblet dokumentasjonskravene. 25 personer jobber med dokumentkontroll, sier hun.

Dette prosjektet ble fulgt av Veritas for å se om en kunne redusere dokumentasjonen. Ifølge Bakkevig viste det seg at 80 prosent av dokumentasjonen kunne kuttes. Den hadde ingen effekt.

Redde for konsekvensene

Bedriftslederne er også kritiske til 2-4-ordningen til oljearbeiderne.

– Folk har en arbeidstid ute, og så har de lange friperioder. Mange fremhever det som særnorsk og meget fordyrende, sier hun.

Bedriftslederne og eierne som har blitt intervjuet har blitt lovet anonymitet. Det har vært viktig for å fram virkeligheten.

– En leverandør er avhengig av kunden, og mange er redde for at det kan ødelegge for ens egen posisjon, dersom en kommer fram med ting som kan oppfattes som kritikk av kunden.

Men å få kritikken fram i lyset er viktig for å få ned kostnadene, mener Bakkevig.

– Det er først når vi forstår hva som virkelig har skjedd, at det går an å gjøre noe med det.