NRK Meny
Normal

Bedehuset er ikke lenger nummer 666

Djevelen er mindre virkelig for de fleste nordmenn nå sammenligna med før. Likevel fikk Fredly bedehus forandra husnummeret fra 666 til 664.

Djevelen er mindre virkelig for de fleste nordmenn nå sammenligna med før. Likevel fikk Fredly bedehus forandra husnummeret fra 666 til 664. Vi har spurt bedehusfolket, et rockeband og to forskere om hvem djevelen er i dag.

– Det blei en mye større sak enn vi ante. Idet vi fikk nummeret, så vi at det var et tall noen kunne reagere på, sier Vidar Gjesdal.

Vidar Gjesdal

Vidar Gjesdal.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

Det vakte stor oppmerksomhet over hele landet da bedehuset han er styreleder for, Fredly i Gjesdal kommune i Rogaland, fikk tildelt husnummer 666 i Gjesdalveien. Lokalavisa Gjesdalbuen omtalte saken først – og deretter var den i nettaviser over hele landet.

Menigheten kontakta kommunen og ba om å få endra husnummeret.

– Det er beskrevet i Johannes' åpenbaring som dyrets tall. Dyret er symbolet på djevelen. Det er oversatt til 666 i vår bibel. Noen følte dette litt vondt, og det skal vi ha forståelse for. I tillegg var det helt unødvendig, sier Gjesdal, og viser til at husnummeret blei gitt på grunn av avstanden i meter fra veiens startpunkt – ikke som følge av antall hus i veien.

– Den som motarbeider det gode

Vi skriver 2014. Det er ikke nødvendig med en vitenskapelig undersøkelse for å fastslå at de fleste nordmenn ikke frykter Satan i det daglige.

Likevel vekker figuren, uavhengig om den finnes eller ei, reaksjoner når den dukker opp. Sjøl om ikke alle tror han finnes, står han for noe stygt, påpeker forskerne.

– Satan er den som motarbeider det gode. Satan er også knytta opp til det dyriske. Det dyriske i mennesket, vår lavere natur. Satan er full av egoisme, sier Jørg Arne Jørgensen, lektor og lærer på Steinerskolen i Stavanger.

Fra 1800-tallet begynte vi å få flere vitenskapelige forklaringer på ting vi før ikke kunne forklare, påpeker Jørgensen. I denne perioden tapte religionen terreng. Forestillinga om Satan blei svakere, men også forestillinga om Gud.

Mener forestillinga om Satan lever videre i populærkulturen

Likevel er ikke de onde kreftene borte fra bevisstheten vår, mener lektoren.

– Satan lever videre som en psykologisk realitet, og et symbol vi har sterkt behov for å se og oppleve igjen og igjen. Vitenskapen har tatt knekken på religionen, men temaene Satan sto, for har gått over til populærkulturen.

Og spesielt populærkulturen i form av musikk.

Jørg Arne Jørgensen

Jørg Arne Jørgensen, lektor og lærer på Steinerskolen i Stavanger.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK
Jørg Arne Jørgensen

Den onde har mange navn. Lektor Jørg Arne Jørgensen har tegna opp noen av dem.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK
Anne Kalvig

Anne Kalvig, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

– Det instinktive, den uhemma seksualiteten, den demoniske, det farlige, får meg til å tenke på rockekulturen. Fra og med 60-tallet florerer det med henvisninger til Satan. Det hemningsløse livet og den egoistiske nytelsen er jo nærmest essensen i rock.

– Det er akkurat som vi har behov for å leve ut disse tingene. Kanskje er det et viktig behov for mennesket å ha det slik av og til. Det kan være en god ting å ha en liten dose Satan, mener Jørgensen.

Han får støtte av Anne Kalvig, som er førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Det som djevelen, eller Satan, tidligere representerte, er i stor grad tatt opp i populærkulturen – og alminneliggjort.

Har ikke slutta å forholde oss til onde krefter

– Vi skal likevel ikke se bort fra at djevelen for noen er en viktig figur, i den tradisjonelle betydninga. Onde krefter er ikke noe folk har slutta å forholde seg til, mener Kalvig.

Siden rundt 1950 har autoritet blitt flytta fra tradisjonen og institusjonene til individet sjøl, mener religionsforskeren.

Det betyr at vi liker å tro at vi er mer sjølstendige og individualistiske enn tidligere.

– Bibelen er verdens mest leste bok, og i den er størrelser som har et allment nedslag. Men i hvilket grad vi lar dem virkeliggjøres i våre liv, er en annen sak nå, enn for 50 år siden. I alle fall for mange grupper, sier Kalvig.

Tror djevelen alltid er her

For Fredly endte historien slik menigheten ønska. Bedehuset ligger nå i Gjesdalveien 664.

– Det har løst seg, og har helt sikkert vært en mye større sak utenfor Fredly enn inni, sier han.

Gjesdal tror ikke djevelen kommer til et bedehus gjennom husnummeret, men er overbevist om at han er der.

– Jeg tror djevelen er til stede alle steder der kristne møtes. Men det samme er Gud. Jeg vet at Gud er sterkest. Så om det her er en kamp, så vinner Gud, sier Gjesdal.