Hopp til innhold

Stadig mer engelsk: – Helt random hvilke ord vi bruker

Unge bruker stadig flere engelske ord i dagligtalen. Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, er bekymret, og legger skylden på den voksne befolkningen.

Alexander Skjold (17), Joel Akech (16) og Leon Noori Al-ameer (18)

Alexander Skjold (17), Joel Akech (16) og Leon Noori Al-ameer (18) bruker mange engelske ord i dagligtalen - og de er ikke alene.

Foto: Simon Elias Bogen / NRK

– Damn, shit bro. Hva skjer g?

Elev Joel Akech (16) ved Haugaland videregående skole ramser opp noen engelske gloser han pleier å bruke i dagligtalen.

Bokstaven «g» betyr kompis. Språket han snakker med vennene sine blandes som i en blender.

– Det er helt random hvilke ord vi bruker, sier Joel.

– Kunne hatt en hel ordbok

Men vennegjengen er ikke alene.

– Man kunne hatt en hel ordbok egentlig. Jeg bruker alt fra «for real» til «oh my God», sier Inger Lise Owe (17).

Inger Lise Owe (17)

Inger Lise Owe (17)

Foto: Simon Elias Bogen / NRK

Hun merker at det har blitt mer normalt med flere engelske ord.

– Det har bare blitt sånn. Mye av de engelske ordene høres mer naturlig ut, sier Inger Lise.

Ikke overrasket

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, synes ikke det er merkelig at unge bruker mye engelsk i talen.

– Unge eksponeres for engelsk språk i alle mulige sammenhenger der språk spiller en stor rolle: Iblant annet filmer, serier og dataspill. Det at unge opplever at engelsk har høy status har sammenheng med hvilket språk de møter.

Direktør i Språkrådet Åse Wetås i blå blazer

Direktør i Språkrådet Åse Wetås er bekymret for utviklingen i det norske språket, men legger skylden på de voksne, ikke ungdommen.

Foto: Oda Hveem

Mest engelsk

Engelsk er det språket barn og unge møter oftest på YouTube, i filmer og når de spiller dataspill. Det viser Medietilsynets undersøkelse fra 2020: Barn og medier 2020.

Der svarer over seks av ti norske 9 til 18-åringer at det går mest i engelsk når de ser på YouTube, spiller spill og ser på TV, film eller serier. Norsk brukes derimot mest når de leser nyheter.

– Bekymret

Wetås er bekymret over utviklingen, men tror ikke at det norske språket vil dø ut.

– Vi har et stort og livskraftig språk. Vi må samtidig jobbe etter retningslinjene i språkpolitikken. Det er ikke ungene sin feil at de er mye eksponert for engelsk. Det handler om hva vi som samfunn gjør, hva vi bruker og byr ungene våre på.

Wetås trekker frem eksempler fra bybildet. Kiosker reklamerer for «hot dogs», mens klesbutikker har «mid season sale».

– Det handler grunnleggende om hva vi voksne også synes er høystatusspråk, og her må vi skjerpe oss.

– Trist

Dina Magdalena Mørch (17) synes utviklingen er litt trist.

– Jeg vil jo bevare det norske språket. Jeg hører jo små barn som bruker masse engelske ord, sier hun.

F.v: Ifra Syuhadah (16), Dina Magdalena Mørch (16) og Anna Stueland (17)

Fra venstre: Ifra Syuhadah (16), Dina Magdalena Mørch (16) og Anna Stueland (17)

Foto: Simon Elias Bogen / NRK

Hun tror de engelske ordene kommer av at de leser, ser og hører på mye engelsk i hverdagen.

– Det er litt trist, men det betyr jo at samfunnet blir mer moderne. Så det går fint, sier venninne Anna Stueland (17).