Bærproduksjon gir nytt liv til gamle veksthus

Bioforsk har utvidet den norske bærsesongen med to måneder, og Jone Wiigs norske bringebær er allerede i butikkhyllene.

Bringebær og moreller er flyttet inn i gamle drivhus, som ikke lenger kan brukes til tomatproduksjon. Det er Bioforsk på Jæren som har utviklet bærproduksjonen, som nå gir oss norske bær i butikkene mye tidligere enn før.

VIDEO: Jone Wiig har allerede levert de første bringebærene til butikk fra sitt veksthus. Foto: Tom Edvindsen/NRK.

I veksthusene til Bioforsk på Klepp er det plantet rad på rad med bær. Mens bringebærene og morellene allerede begynner å bli modne, lar ripsen og solbærene vente litt på seg.

Birngebærproduksjon

Åge Jørgensen fra Bioforsk og gartner Jone Wiig har samarbeidet tett for å få til bærproduksjon i gamle veksthus.

Foto: Silje Foss Langeland / NRK

– Vi begynte prosjektet i 2009 med bringebær. I fjor fant jeg ut at moreller, rips og solbær er spennende produkter å teste ut i veksthus, sier prosjektutvikler Åge Jørgensen.

Ved å flytte bærene inn i veksthus, i stedet for å dyrke dem utendørs, gjør det at bærene blir tidligere modne. Det betyr at utenlandske bær tidligere får konkurranse fra de norske.

– Ved å ta dem inn i veksthus kan vi forlenge den norske sesongen med to måneder, sier Jørgensen.

Bruker gamle veksthus

Selv om fasaden er gammel er det likevel frodig innenfor døren.

– Det at de gamle veksthusene skulle stått tomme ville blitt for galt, så vi måtte finne på noe annet å bruke dem til, sier prosjektutvikler Åge Jørgensen.

Med lange rader av busker som strekker seg mye høyere enn de ville gjort på friland, henger det røde bringebær som allerede er modne.

Gartner Jone Wiig er en av dem som er med på prosjektet. Flere av veksthusene hans på Jæren har stått siden 50-tallet.

– Vi begynte å snakke om hva vi skulle gjøre med de gamle veksthusene, og så fikk vi muligheten til å være med på dette. Det har gått hånd i hånd, og vi har hjulpet hverandre hele veien, sier Wiig.

Tidligere brukt til tomater

Tidligere ble veksthusene hans brukt til tomater, men når det ikke lenger var lønnsomt måtte han finne på noe annet for at husene ikke skulle stå tomme.

De gamle veksthusene på Jæren er ikke lenger energieffektive nok til dyrking av for eksempel tomat eller agurk.

– Bær har blitt veldig populært, og vi spiser det gjerne året rundt, sier Wiig som allerede forrige uke leverte bringebær til butikkene, lenge før normalt.

Bringebær

En av utfordringene Wiig og Jørgensen møtte på i prosjektet var at bringebærene ikke ble faste nok. Nå begynner de derimot å få til kvaliteten.

Foto: Silje Foss Langeland / NRK

Prøver seg fram

Likevel er det ikke bare enkelt å drive med bær i veksthus, ifølge Wiig og Jørgensen.

– Det handler om å prøve seg frem, sier Wiig.

Begge to har prøvd og feilet flere ganger gjennom årene. Jørgensen forklarer at de ofte må bruke kreativiteten, blant annet når morelltrærne blir for høye.

– Noen av morelltrærne dyrkes med noe vi kaller for UFO-metoden. Da legger vi treet ned slik at hovedstammen går bortover i stedet for opp, også slipper vi sideskuddene rett opp, sier han.

– Begynner å få til kvaliteten

Til tross for at det ikke bare har vært lett å holde på med bær i veksthus er de begge to enige om at de nå begynner å få det til.

– Vi begynner å få til kvaliteten og mengden på bærene. Det er kompliserte planter som vi har lært å kjenne, og som vi nå klarer å dyrke slik vi vil ha dem, sier Wiig om bringebærene sine.

Selv om prosjektet nå er over etter fem år, betyr ikke det at han har tenkt å gi seg.

– Med den store etterspørselen etter bær kan vi ikke gi oss nå. Nå må vi fortsette og bli enda bedre på dette, sier han.