Hopp til innhold

Du valgte dem inn – de meldte seg ut

455 lokalpolitikere har hoppet av det partiet de stilte til valg for i løpet av siste periode. Det viser en unik kartlegging NRK har gjort. Kurt Johnny Hæggernes tok saken i egne hender, og fikk fjernet eiendomsskatt i Askøy.

Kurt Johnny Hæggernæs

HOPPET AV: Kurt Johnny Hæggernæs ble valgt inn for Arbeiderpartiet. Nå er han uavhengig. Ved neste valg stiller han for Pensjonistpartiet.

Foto: Simon S. Brandseth / NRK

– Man kan ikke lure velgerne. Man kan ikke stå og lyve for velgerne. Man skal ha troverdighet i det man holder på med.

Kurt Johnny Hæggernes stemte mot sitt eget parti da de skulle behandle budsjettet for 2018.

Askøy kommune hadde store økonomiske utfordringer, og Arbeiderpartiet ville sammen med andre partier ha sikret et flertall for eiendomsskatt.

Men partiet hadde stått for noe annet i den lokale valgkampen.

– Man gikk til valg på at man ikke skulle ha eiendomsskatt. Det gikk på min samvittighet og troverdighet løs, sier han.

Hæggernæs ble tungen på vektskåla. Med hans stemme ble det 18 mot skatt og 17 for.

Han meldte seg ut og brøt med partiet han hadde vært medlem av siden han var 17 år.

Resten av perioden har han vært uavhengig.

Et demokratisk problem?

NRK har undersøkt hvor mange politikere som har hoppet av fra partiet de ble valgt inn for i siste periode. Det er den første undersøkelsen i sitt slag, og samtlige kommuner har svart.

Resultatet viser at så mange som 455 lokalpolitikere har meldt seg ut av det partiet de ble valgt inn for. Det utgjør 4,3 prosent av landets kommunestyre­representanter.

– Tallet er overraskende høyt, sier statsviter Hilmar Rommetvedt ved Universitetet i Stavanger.

Hilmar Rommetvedt på kontoret sitt i Stavanger

BRYTER KONTRAKT: Statsviter Hilmar Rommetvedt mener avhopperne kan ha brutt kontrakten med velgerne.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

– Partiprogrammet er kontrakten mellom velgeren og representanten. Hvis man hopper av, bryter man kontrakten, sier statsviteren.

Personvalg

Ettersom vi har personvalg i Norge fortsetter de utmeldte representantene å møte i landets kommunestyrer.

Der får enkelte av de mye større makt enn de hadde før de meldte seg ut.

NRKs kartlegging viser at dette har vært helt avgjørende for utfallet i en rekke store saker som kommunesammenslåing og ordførervalg.

Her er noen eksempler:

  • I Forsand kommune avgjorde den utmeldte kommunesammenslåinga.
  • I Rauma meldte en representant seg ut dagen etter valget og avgjorde ordførervalget.
  • I Gran meldte en Frp-politiker seg ut av partiet og støttet en Ap-ordfører.
  • I Alta meldte en Frp-politiker seg ut og støttet en ny ordfører fra Ap.
  • I Selje hadde Arbeiderpartiet en avtale om å støtte en ordfører fra Senterpartiet, men partiet endret synspunkt og fikk støtte fra en Sp-politiker som meldte seg ut.
  • I Jondal stemte en vararepresentant mot etableringen storkommunen Hardanger i strid med partiet, før hun meldte seg ut.

Skjør maktbalanse

I enkelte kommuner skal det bare én stemme til for å endre konklusjonen i viktige saker.

I kommuner med avhoppere kan sykdom og fravær fra kommunestyremøter skape uforutsigbarhet i politikken.

Et utmeldt kommunestyremedlem representerer ikke lenger partiet sitt. Men når vedkommende melder forfall, blir vara kalt inn fra partiet den utmeldte opprinnelig representerte.

Dermed kan den politiske maktbalansen skifte.

​Det er også mange varamedlemmer som har meldt seg ut av sitt parti i løpet av de siste fire årene. Det totale antallet er altså høyere enn 455.

Venstre er verst

NRKs kartlegging viser at det blant de store partiene er det Venstre som har flest avhoppere i forhold til antallet kommunestyre­representanter.

Mer enn 11 prosent av Venstre-representantene har meldt seg ut i løpet av perioden. Fremskrittspartiet følger tett etter, med 9,4 prosent.

– Dette kan bli et demokratisk problem, sier statsviter ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad.

– Vi forventer at den personen vi stemmer på, skal representere våre interesser. Hvordan vet vi om vedkommende vil gjøre det? Som regel ved at vedkommende står fast ved innholdet i partiets program, forklarer han.

Skifter parti

NRKs kartlegging viser at de fleste utmeldte fortsetter som uavhengige, men noen skifter også partier.

– Det ryddigste er hvis avhopperne opptrer som uavhengige og fortsetter å stå på programmet til partiet de meldte seg ut i fra, bortsett fra i saken som gjorde at de meldte seg ut. Det er mer problematisk hvis de går over til et annet parti, mener Rommetvedt.

NRKs kartlegging viser at det er avhoppere i over halvparten av landets kommuner. Statsviter Tuastad er overrasket over hvor mange avhoppere det er.

– Nå kan vi ha kommet dit at det kanskje er for lett å bli avhopper, sier han.

Svein Tuastad

FOR LETT? Statsviter Svein Erik Tuastad mener det kan ha blitt for lett å bli avhopper.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

Men det er ikke bare problematiske sider med avhopperne.

– Men ... det er et men her, legger han til.

– Representanten skal alltid ta personlig ansvar for sin overbevisning og samvittighet. Noen saker kan bli større enn partiet for representanten, sier Tuastad.

For Hæggernes på Askøy var det valgløfteforpliktelsene som avgjorde, og som førte til at kommunen gikk glipp av inntektene fra eiendomsskatt.

– Det var ikke selve eiendomsskatten som avgjorde for meg, men man skal stå for det man har sagt under valgkampen, sier han.