Trond Giske (Ap) var en populær kulturminister i norsk filmbransje og var fast gjest under Den norske filmfestivalen i Haugesund mens han var departementets overhode.
- Les òg:
- Les òg: Disse fikk Amanda
Etter at partifelle Anniken Huitfeldt overtok jobben med å styre kulturen i fjor har det derimot vært stille når det gjelder nye grep i filmpolitikken. I bransjen har det vært spenning til den nye ministeren.
– Vi har nok vært litt avventende, innrømmer en av Norges mest erfarne filmprodusenter, Petter Borgli, til NTB.
Avklaring om støtteordninger
Tradisjonen tro åpnet kulturministeren den 38. filmfestivalen i Haugesund lørdag kveld. Åpningsfilmen var Maria Sødahls Limbo, som Borgli er en av produsentene for.
I talen konstaterte Huitfeldt at norsk film gjør det bra, og at den er variert og omdiskutert. Noen gaver eller lovnader overfor filmbransjen kunne hun derimot ikke gi.
Hun sier riktignok at det i høstens statsbudsjett vil komme en avklaring om de ulike støtteordningene i filmbransjen, men at hun ennå ikke kan kommentere dette.
–Vi er ikke ferdige med budsjettarbeidet, så jeg må nesten komme tilbake til det, sier statsråden til NTB.
Filmnæring
Anniken Huitfeldt sier at det ikke er aktuelt å ta fra dagens bevilgninger på 368 millioner kroner til filmstøtte som administreres av Norsk filminstitutt.
Hun og forgjenger Giske, som nå er næringsminister, vil derimot sammen se på støtteordningene til filmbransjen i løpet av høsten.
–Det er helt tydelig på filmområdet at det ikke er avklart hvilke områder som dreier seg om kulturbasert næringsutvikling og hva som dreier seg om støtte til kunst, sier Huitfeldt og åpner dermed for å se på norsk filmproduksjon på en ny måte.
Hun sier at de ulike ordningene som finnes ikke er tilstrekkelig samordnet. Derfor har Kulturdepartementet og Næringsdepartementet i fellesskap bedt om en rapport som tar for seg disse problemstillingene.
Får tilskudd fra Trinidad
–Det har vokst seg fram en hel filmnæring som representerer interesser langt utover det rent kulturelle, sier Borgli.
Han og flere med ham har etterspurt ordninger som vil trekke utenlandsk filmproduksjon til Norge. Limbo, ble i sin helhet spilt inn på Trinidad i Vestindia.
- Les mer om filmen her: Limbo
- Les P3 sin anmeldelse av Limbo
Den relativt fattige staten hadde likevel finansielle ordninger som gjør at det norske filmprosjektet kan få refundert inntil 30 prosent av hva de brukte til innspillingen på øya, totalt kan det være snakk om flere millioner kroner.
Nordisk samarbeid
Norge signerte i fjor Den europeiske konvensjonen om samproduksjon av film.
I tillegg har Stortinget, ifølge Borgli, vedtatt en refusjonsordning på inntil 15 prosent. Problemet er imidlertid at det ikke er satt av noen midler til dette.
–Det blir som å melde seg inn i en organisasjon, men la være å betale medlemskontingenten, sier Borgli, som mener filmbransjen nå er så stor at den burde få støtte fra flere områder enn bare over kulturbudsjettet, sier Borgli til NTB.