Kraftig ADHD-økning blant barn og unge

I 2015 fikk 132 barn og ungdommer en ADHD-diagnose av Helse Fonna. I fjor var tallet steget til 365. Det er nesten en tredobling på to år.

– Det er positivt at de som trenger psykisk helsehjelp får det. Samtidig er det bekymringsfullt at både antall henvisninger og diagnoser med ADHD øker dramatisk, sier Kenneth Eikeset. Han er klinikkdirektør for BUP i Helse Fonna.

• Les også: Holder ADHD-diagnosen hemmelig i Nordsjøen

Peker på økende prestasjonskrav

ADHD og depresjoner er de to vanligste psykiske sjukdommene blant barn og unge. 2017-tallene for hele landet er ikke klare, men fra 2012 til 2016 økte antall polikliniske konsultasjoner blant barn og unge med nesten 100.000 til 821.000.

Dette til tross for at det i november 2015 kom en veileder som strammer inn hvem som skal få hjelp av BUP.

– Dersom dette betyr at flere ungdommer sliter med den psykiske helsen, er det bekymringsfullt, sier Eikeset.

– Hva tror du årsaken kan være?

– En av årsakene kan være at en er blitt flinkere til å oppdage dette ute på helsestasjoner og hos fastleger. Det kan også være slik at flere sliter med å tilpasse seg skolesystemet, og at de derfor blir henvist med spørsmål om psykisk lidelse.

• Les også: En av fire unge sliter med psyken

Eikeset tror at et økende prestasjonskrav gjør at flere barn og unge trenger profesjonell hjelp.

– Jeg tenker at det er en helt naturlig sammenheng mellom økt prestasjonskrav i samfunnet og at flere faller utenfor og trenger helsehjelp.

Ungdommen selv tar ansvar

Onsdag kveld arrangerer ungdomsrådet i Haugesund et foredrag for ungdomsskoleelever og deres foreldre, der temaet er «Ungdommens blikk på psykisk helse».

Ungdata-undersøkelsen i Haugesund fra 2016 viser at det er en markant økning mellom 8. og 9. klasse på ungdommer som sliter med depressiv stemningsleie, og tallene stiger for hvert klassetrinn ut videregående skole.

Gaute Risholt er leder av Haugesund ungdomsråd og skal gå gjennom undersøkelsen sett fra deres ståsted.

– Årsakene til at mange ungdommer sliter er ganske sammensatt, blant annet forholdet til seg selv og foreldre, venner, klassekamerater og lærere. I tillegg er det kroppspress og prestasjonspress fra sosiale medier og skole, sier Risholt.

Han gleder seg til kveldens foredrag og sier det er viktig å snakke om temaet.

– Det blir en slags psykisk førstehjelp for ungdommer og foreldre.

• Les også: Vet for lite om hvorfor ungdom sliter psykisk

Kenneth Eikset er glad for at ungdommen selv setter psykisk helse på dagsorden.

– Det å ha psykiske problemer har vært tabubelagt, og det å snakke om det har vært vanskelig. Derfor er det kjempeflott at ungdommen snakker om dette og har det på agendaen.