Statsadvokaten anker Betews prøveløslatelse

– Vi er uenig i lovforståelsen til tingretten, sier Tormod Haugnes, statsadvokat i Rogaland, til NRK.no.

Det er i år ti år siden Nokas-ranet, og to av ranere som blei dømt til forvaring (se faktaboks) har nådd minstetida dette året.

Kjell Alrich Schumann fikk innvilga prøveløslatelse da saken hans gikk i Sør-Trøndelag tingrett, mens påtalemyndigheten anka. Eidsivating lagmannsrett avslo så Schumanns ønske om prøveløslatelse. Schumann har anka avgjørelsen til Høyesterett.

– God grunn til å få det prøvd i Høyesterett

Også Metkel Betew fikk innvilga prøveløslatelse da saken gikk i Asker og Bærum tingrett. Borgarting lagmannsrett konkluderte imidlertid annerledes for Betew enn Eidsivating gjorde for Schumann: I slutten av juni bestemte lagmannsretten at Betew kunne prøveløslates.

– Det er vi grunnleggende uenig i, er de samme punktene hvor vi fikk medhold i når det gjaldt Schumann. Derfor er det god grunn til å få dette prøvd for Høyesterett, sier Haugnes.

Fengselsdømte kan måtte sitte lenger enn forvaringsdømte

Haugnes er særlig opptatt av at Høyesterett skal si noe om hvorvidt det er krav til nærliggende fare for gjentakelse når rettsvesenet skal avgjøre om forvaringsdømte kan prøveløslates.

Det andre er om forvaringsdømte automatisk har krav på prøveløslatelse når det ikke er gjentakelsesfare, og minstetida er ute. Haugnes peker på at dagens ordning innebærer personer som dømmes til forvaring i 21 år kan slippe ut tidligere enn personer som dømmes til fengsel i 21 år.

Årsaken til dette er at fengselsdømte må sone to tredeler av straffa, altså 14 år, før de kan slippe ut. Forvaring kan aldri kan ha ei lenger minstetid enn ti år.