Advarer mot å gi mindreårige forvaringsstraff

Onsdag starter rettssaken mot 18-åringen som er tiltalt for drapet på Sunniva Ødegård (13) på Varhaug i fjor sommer.

Påtalemyndigheten vurderer å legge ned påstand om forvaring.

For den tiltalte som var 17 år da han drepte, blir rettssaken en kamp for å unngå den verste straffen man kan få i Norge, en straff hvor man ikke vet når man kan møte friheten igjen.

Advokater NRK har snakket med, er kritiske til å bruke forvaring mot mindreårige.

– Unge mennesker har ikke noe i forvaring å gjøre. Da forvaring ble innført, skulle de dømte få en individuelt tilrettelagt behandling under soningen, men det har ikke vært ressurser til å følge dette opp, sier Cecilie Nakstad.

Hun var forsvarer for den første personen i Norge under 18 år som ble dømt til forvaring, ei 15 år gammel jente som drepte en ansatt på barnevernsinstitusjonen Små Enheter i Vollen i Asker i 2014.

«Krise og katastrofe»

Nylig kom det enda en høyesterettsdom som ga forvaring til en person under 18 år.

Dette skjedde i saken hvor en mann i 30-årene i 2017 ble stukket 53 ganger med kniv på et nachspiel i Vulkan-området i Oslo. Gjerningsmannen var 17 år og tre måneder.

Nakstad bruker ord som «krise» og «katastrofe» når hun skal beskrive utviklingen i rettspraksis på området.

Hun mener Høyesterett ikke handler i tråd med intensjonen fra lovgiver.

I en offentlig utredning fra 2008 (NOU 2008:15) ble det først foreslått å helt avvikle muligheten til å idømme lovbrytere under 18 år forvaring.

– Dro ut proppen

Under behandlingen av lovforslaget ble det likevel gitt en liten åpning av politikerne, men i forarbeidene til loven står det at forvaring av unge «tilnærmet aldri» kan brukes.

Ifølge selve lovteksten må det «helt ekstraordinære omstendigheter til».

Men lovgiver har ikke gitt noen veiledning for hva som er «ekstraordinært», og dermed er det opptil Høyesterett å trekke grensene.

– Vollen-saken dro ut proppen, og med den ferske Vulkan-dommen er rettstilstanden i ferd med å skli helt ut. Blir det forvaring også i Varhaug-saken, er det ingen vei tilbake. Da kommer vi bare til å se stadig flere forvaringsdommer i denne aldersgruppen, frykter Nakstad.

I den siste dommen sier Høyesterett at terskelen for forvaring ligger lavere hvis den tiltalte har passert 18 år på domstidspunktet:

«Selv om særvilkåret kommer til anvendelse fordi A på gjerningstiden var 17 år og tre måneder, får de hensyn vilkåret hviler på etter mitt syn noe mindre vekt når lovbryteren på domstidspunktet godt og vel har passert 18-årsdagen», heter det i dommen.

– Her har statsadvokaten i Varhaug-saken fått klart bedre kort på hånden for å få den tiltalte forvaringsdømt, mener Cecilie Nakstad.

Hun merker seg at Høyesterett i denne siste dommen bemerker at den dømte viste forbedring under soning i Larvik fengsel.

– Dette er et lite fengsel for unge lovbrytere, spesialtilpasset denne gruppen, men hvor man bare kan sone tidsbegrensede straffer. Høyesterett har altså, paradoksalt nok, fratatt ham denne muligheten til videre forbedring ved å gi ham forvaring.

Helle: – Svært bekymringsfullt

Cecilie Nakstad får støtte av advokat Halvard Helle som er leder av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess.

Helle var forsvarer i Høyesterett både i Vollen- og Vulkan-saken. Han vil verken kommentere disse to sakene eller Varhaug-drapssaken, men sier følgende på generelt grunnlag:

– Det vil være svært bekymringsfullt dersom den ekstremt høye listen Stortinget har satt for å bruke forvaring overfor barn nå i realiteten senkes. Det er viktig å holde fast ved politikernes forutsetning om at forvaring tilnærmet aldri skal brukes overfor barn, heller ikke i de sakene barnet har fylt 18 år før saken blir endelig avgjort.

– Dårlig rehabilitering

De fleste mannlige forvaringsdømte havner på Ila, og noen i Trondheim fengsel. Kvinner soner i Bredtveit fengsel.

Cecilie Nakstad frykter at det tøffe miljøet i forvaringsanstaltene bryter de unge forvaringsdømte enda mer ned.

– Da havner oftest sammen med eldre medfanger som har svært alvorlige forbrytelser på rullebladet, og med store psykiske utfordringer. Mulighetene for rehabilitering er små i et slikt miljø, sammenlignet med et vanlig fengsel som er mindre, med færre innsatte, og hvor du har et større mangfold av innsatte, mener Nakstad.

I motsetning til vanlig fengselsdom, finnes ingen soningsplan i forvaringsanstalten siden straffen er tidsubestemt. I verste fall sitter man der livet ut.

Når en fastsatt minstetid utløper, er det opp til en domstol å avgjøre hvorvidt den forvaringsdømte er skikket til å komme ut i samfunnet igjen.

– Den dømte har ingen forutsigbarhet, noe som gjør situasjonen ekstremt krevende når man er så ung, sier Cecilie Nakstad.

Frp-politiker har tillit til Høyesterett

Solveig Horne (Frp), medlem av justiskomitéen på Stortinget og tidligere barneminister, er derimot ikke enig i at lovgiver skal gripe inn.

– Jeg har tillit til at Høyesterett gjør de riktige vurderingene. Dette handler om at samfunnet har krav på vern mot mennesker som begår svært alvorlig kriminalitet, uansett alder. Den domfelte trenger også å få faste rammer rundt soningen. Men for så unge forvaringsdømte er det selvsagt ekstra viktig at kriminalomsorgen gir dem et skikkelig innhold i soningen, sier Horne.

Hun mener antall saker er så få at det så langt ikke kan være tale om noen utglidning.

– Det har vært en tendens i Norge de siste årene at flere unge mennesker begår så alvorlig kriminalitet som drap og drapsforsøk. I slike tilfeller er fengsel under strenge soningsvilkår, eller forvaring ofte eneste utvei. En kan ikke ta noen sjanser på at de dreper igjen, sier Horne.

Varhaug-forsvarer: – Ikke grunnlag

Advokat Tor Inge Borgersen som forsvarer den drapstiltalte i Varhaug-saken, mener det ikke er grunnlag for å dømme klienten til forvaring.

– Men dette blir en sentral del av rettssaken og prosedyren. Mer enn det kan jeg ikke si om dette nå, sier Borgersen til NRK

Når det gjelder Cecilie Nakstads klient fra Vollen-saken, har hun de siste årene vært innlagt på Regional sikkerhetspost ved Sandviken sykehus.

Her er tungt medisinert, blant annet med antipsykosemedisin.

Nakstad mener hun burde vært dømt til tvungent psykisk helsevern i stedet for forvaring.

– Hun var, etter min mening, ikke tilregnelig på gjerningstidspunktet, mener Nakstad om jenta som i dag er 19 år.

NRK har ønsket å få møte den forvaringsdømte kvinnen, men tilbakemeldingen er at dette ikke lar seg gjennomføre fordi hun er for syk.