Adopterte krever mer informasjon om biologiske foreldre

– Legen spurte om det var noen helseproblemer i familien min. «Vet ikke. Jeg er adoptert», forteller Alf Berg Henriksen.

Han ble utreda for hjerteproblemer, og trodde i elleve år at det var noe galt med hjertet. Det viste seg å være astma.

– En vanlig diagnose i min biologiske familie, visstnok. Det kom fram da jeg omsider fant min biologiske familie i 2009, forteller Alf Berg Henriksen i Sandnes.

Som spedbarn ble han gitt bort til et barnløst ektepar i Stavanger. Hans biologiske foreldre på Østlandet gav avkall på ham. Alt ble holdt skjult, men han fant ut om sin historie som ungdom.

Av norske barn født på midten av 1900-tallet ble rundt 50.000 bortadoptert. Mange av historiene bak handler om graviditeter utenfor ekteskapet og dårlige økonomiske kår.

– Det har vært et dårlig vern for oss adopterte. Å finne papirer og informasjon har vært en hard kamp. Slik er det for mange av oss, sier han.

• LES OGSÅ: – Hvor er den ekte mammaen din?
• HØR PODKAST: «Gutten med gullhåret»

Ny lov

For nøyaktig 100 år siden, 2. april 1917, vedtok Stortinget «Norges første Lov om adopsjon». For tiden arbeides det med en helt ny adopsjonslov (les hele forslaget til ny lov her). Håpet er at denne blir behandla i løpet av våren.

– Nå må den komme på plass, og bli behandla. Mange av lovforslagene er gode, og vi ønsker å ha dem på plass, sier Marilyn Førsund, styreleder i foreningen Adopterte.

Dagens adopsjonslov har blitt endra på flere ganger, med forskrifter og rundskriv. I 1986 fikk adopterte selv rett til å få innsikt om sin historie.

Førsund mener tiden er inne for å bedre vilkårene ytterligere for adopterte menneskers etterkommere. Barn og barnebarn har ikke rett til å få innsyn i papirer før 100 år etter at adopsjonen fant sted. Dette blir problematisk i mange saker der den adopterte selv har gått bort.

– Det viktigste for oss med den nye loven er at våre etterkommere får rettigheter til å finne ut om sitt biologiske opphav, sier Førsund.

– Fortell barna at de er adoptert

Antallet adopsjoner av norskfødte barn, både frivillige etter adopsjonsloven og tvangsadopsjoner etter barnevernsloven har økt de siste årene, da gjerne ut fra argumentet «adopsjon til barnets beste», skriver Førsund i en kronikk som først ble omtalt i Adresseavisen.

Blant annet har antall fosterbarnsadopsjoner økt kraftig de siste årene. I 2015 ble 54 barn adoptert av sine fosterforeldre.

– Det er viktig at alle barn får vite om at de er adoptert. Det håper jeg kommer på plass i den nye loven. For meg var det utrolig viktig å få vite om mitt biologiske opphav. Hvilken familie jeg kom ifra, sier Henriksen.