Hopp til innhold

Spektakulært Kaizers-teater

Kaizers Orchestras univers på Rogaland Teater er både spektakulært, merkelig og betagende, men kunne godt vært farligere, mener NRKs anmelder om urpremieren på "Sonny" fredag.

Sonny Rogaland Teater

'Sonny' på Rogaland Teater tar oss med til Kaizers Orchestras univers - der Helga Gurens Lucifer er den mest konsekvent kaizerske figuren.

Foto: Emile Ashley

"Sonny" er langt fra noen enkel tribute-kavalkade over høydepunkter fra Kaizers rikholdige sangbeholdning. De er der, mange av dem - både "Ompa te du dør", "Resistansen", "Maestro" og flere til. Men Rogaland Teater har skapt sitt eget stykke, og ikke forsøkt seg på det som uansett ville blitt en blek etterligning av Norges beste liveband.

Store temaer

Sonny Rogaland Teater

Torbjørn Eriksen som Vicente står for noen av forestillingens mest intense øyeblikk.

Foto: Emile Ashley

Forfatter Tore Renberg har skrevet en historie som er i Kaizers ånd, men som står på egne ben. Tre unge mennesker er hovepersonene - kameratene Sonny og Vicente - og Victoria, som de begge vil ha. De vokser opp sammen i et land i krig, og kjemper sammen i motstandsbevegelsen - Resistansen. Vi blir med dem gjennom krigen og ut på den andre siden, der det ikke er spesielt bedre å være.

På veien mister de hverandre av grunner som ikke skal røpes her, men det handler om store temaer som lojalitet og svik, mot og underkastelse, og hat og kjærlighet.

Spektakulært

Likevel er det ikke historien som gjør "Sonny" til en medrivende teaterforestilling. Det tar også litt tid før den kommer skikkelig i gang, og det er først når vi kommer ut i krigen at vi for alvor kommer inn i Kaizers univers.

Der har regissør Bjørn Ravn Karlsen, scenograf Even Børsum og kostymedesigner Ingrid Nylander skapt en spektakulær verden av merkelige individer som utfolder seg i og rundt et digert stålstillas.

Og det er i de store tablåene, når drivende musikk, bevegelse og bilder spiller sammen at forestilingen er på sitt beste.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Sonny Rogaland Teater

Mareike Wang som Victoria og Vegar Hoel som Sonny gjør Kaizers sanger på sin egen måte, og med stort hell.

Foto: Emile Ashley

Tetter seg til etterhvert

For historien i seg selv er nokså forutsigbar, og noen av tekstscenene blir særlig i første akt som små bremseklosser. Det gjør også bruken av humor som i blant blir så framtredene at den bryter stemninen og gjør forestillingen mindre farlig enn den kunne vært.

Men fra slutten av første akt og i resten av forestillingen tetter det seg til. Da blir rytmen bedre, intensiteten mellom menneskene dypere, og forestillingen får den nerven som trengs for at den skal angå oss.

Gode prestasjoner

Da blir det også tettere mellom sangnumrene - og til sjuende og sist er de som ER "Sonny". Bandet har sjøl spilt inn musikken til forestillingen, mens skuespillerne synger. Det gjør de svært bra - og uten å forsøke å etterligne originalene.

I det hele tatt gjør skuespillerne en fin jobb - Vegar Hoel, Torbjørn Eriksen og Mareike Wang som de tre hovedpersonene, og resten av ensemblet der Helga Guren som Lucifer utmerker seg som den mest konsekvente beboeren i Kaizers bisarre og mørke verden.

For trass i at det handler om krig og svik, tar ikke "Sonny" på Rogaland Teater oss veldig dypt inn i det Kaizerske universet. Likevel er det nok til at forestillingen tar tak i oss - først og fremst takket være bandet sjøl og musikken deres.

Sonny Rogaland Teater

Nærmest det kaizerske univers kommer vi i en del av de store tablå-scenene i 'Sonny'.

Foto: Emile Ashley