«Gjør hele Norge en tjeneste, gå ned i kjelleren og sett løkka rundt halsen»

Mannen som ledet Birgitte Tengs-etterforskningen tar nå et oppgjør med true crime-bølgen hvor han mener enkeltpersoner blir mistenkeliggjort på tynt grunnlag.

«Håper du brenner i helvete din jævla korrupte, håpløse politi», «Gjør hele Norge en tjeneste, gå ned i kjelleren, sett løkka rundt halsen. Du fortjener å dø», «Du har klart det Hitler ikke klarte i 1945, å ta livet av en familie på Karmøy».

For Ståle Finsal har tv-kveldene denne høsten vært lite hyggelige. Etter hver episode av Birgitte Tengs-serien på TV2 har det tikket inn meldinger med grov sjikane på telefonen hans.

Gjennom dokumentarserien har seerne blitt kjent med de svært omdiskuterte etterforskningsmetodene som fetteren til Birgitte Tengs ble utsatt for etter at han i 1997 ble siktet for å ha drept sin kusine nær to år tidligere.

– Ingen hensikt å diskutere gamle metoder

For mange har det vært spesielt sterkt å se hvordan fetteren etter flere uker i isolasjon ble oppfordret om å fortelle en fiktiv historie om Birgitte-drapet til Kripos-etterforsker Stian Elle.

Etter at fetteren i ukevis nektet for å hatt noe med drapet å gjøre, ble han bedt å gi seg selv en tenkt rolle i historien.

Fiksjonsgrepet til Elle endte med at fetteren til slutt erkjente å ha drept Birgitte, uten at han kunne huske det.

Etter noen måneder valgte han å trekke tilståelsen fordi han, etter å ha snakket med en psykiatrisk sykepleier i fengsel, skjønte at han hadde blitt hjernevasket til å tilstå.

I mellomtiden hadde han også gjennomført en løgndetektortest som dokumenterte at han med 98,3 prosent sannsynlighet var uskyldig.

Ståle Finsal sier til NRK at han kan forstå de sterke reaksjonene han har fått.

– Ja, ut fra dokumentaren så forstår jeg det. Men jeg ser annerledes på det, Det er ikke hensiktsmessig, slik jeg ser det, å diskutere politimetoder for 20–30 år siden. Verden går videre også for politiet. Det blir for meg som å diskutere hvorfor Teslaen ikke fantes for 20–25 år siden.

True crime og mistenkelige menn

Norsk krim fra virkeligheten engasjerer publikum i økende grad. Om to uker starter en serie om Orderud-drapene på NRK, og det er også planlagt en tv-dokumentar om Baneheia-drapene i Kristiansand.

• Se teaseren til Gåten Orderud her

Den tidligere Kripos-etterforskeren sier han er glad for at forfattere, journalister og filmskapere graver i gamle drapssaker for å få ut ny informasjon.

Men Finsal liker dårlig at enkeltpersoner trekkes fram og lanseres som potensielle gjerningsmenn, som for eksempel den såkalte overfallsmannen i Birgitte-saken.

Dette var en aktiv sedelighetsforbryter på Karmøy som ikke hadde alibi for drapsnatten, og som dessuten befant seg i Stavanger sentrum den natten Tina Jørgensen ble drept i september 2000.

– Jeg synes det er ganske tendensiøst, for hvis man skal trekke fram mennesker som ikke har et alibi, eller som har oppført seg rart, så havner vi på veldig mange gjerningsmenn. Det blir fort slik at personer blir skyldige i et lokalmiljø på totalt sviktende grunnlag og det er skremmende, mener Finsal.

Forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr står bak både boka og tv-serien om Birgitte-drapet.

Han mener Finsal og resten av politiet har seg selv å takke for at enkeltkandidater har blitt så sterkt trukket fram i drapssaken.

Kontraster

– Birgitte-saken var preget av en svært mangelfull etterforskning av helt åpenbare kandidater, noe vi har dokumentert i serien. Hadde politiet etterforsket disse personene skikkelig så hadde de kanskje vært sjekket ut tidlig i saken. Da hadde de heller ikke vært med i vår tv-dokumentarserie, sier Jahr.

Jahr har særlig interessert seg for to kandidater. I tillegg til «overfallsmannen» gjaldt dette den såkalte «rusmisbrukeren» som natten Birgitte ble drept kom hjem til noen venner og gjentatte ganger utbrøt "hva er det jeg har gjort?".

Mannen var da helt ute av balanse, og han hadde bandasje på hånden og oppklort ansikt.

Jahr sier en viktig hensikt med å eksponere disse personene også var for å vise kontrasten til politiets mistanke mot og behandling av fetteren.

– Begge kandidatene vi omtaler i serien måtte åpenbart ha vært interessante for drapsetterforskerne ut fra hvordan de oppførte seg i tiden rundt drapet og ut fra hva de hadde på rullebladet. I stedet for arresterte politiet altså fetteren, noe som er helt uforståelig. Jeg tror denne kontrasten har virket veldig sterkt på tv-seerne.

Stian Elles egen tvil

Ståle Finsal viser i dag sterk omtanke for personer som sto høyt på politiets liste over gjerningsmenn, uten å bli siktet. Da er det naturlig å spørre:

– Har du noen gang dårlig samvittighet for måten Birgittes fetter ble behandlet på i perioden etter at han ble siktet for drapet?

– Jeg har ikke tenkt på den måten som du stiller spørsmålet på, at jeg har dårlig samvittighet for det. Avhørsmetoden og det som ble gjort er protokollert alt sammen, også notatene i avhøreren Stian Elles dagbøker. Når du spør om dårlig samvittighet, nei jeg har ikke tenkt den tanken.

– Jeg har fått opplysninger i det siste fra kilder som sto denne avhøreren nær, og som sier at han selv tvilte sterkt på fetterens skyld. Var det noe han ga uttrykk for overfor deg?

– Han har overfor meg gitt uttrykk for at han var 100 prosent sikker på at det var en riktig forklaring. Men jeg understreker igjen, fetteren ble frifunnet i retten, og det forholder jeg meg til.

– Kan bli vondt å leve med

– Har du i dag noen tro på at saken kan bli oppklart?

– Jeg tror det ikke, men jeg har et håp.

– Hvorfor tror du ikke?

– Fordi det har skjedd så mye med det beslaglagte materialet i saken at jeg har vondt for å forstå at man kan finne spor. Og hvis man finner DNA eller andre spor, så er det et spørsmål hva man kan bruke det til.

– Hva hvis man likevel klarer å identifisere en gjerningsperson ut fra materialet og vedkommende tilstår, hvordan vil saken stille seg da?

– Hvis man klarer å identifisere en persons DNA ut fra det materialet som er sendt utenlands, så må Cold Case og påtalemyndigheten ta standpunkt til det. Vi fant opplysninger som gjorde at vi mente det var grunnlag for å reise tiltale mot fetteren som seinere ble frifunnet. Hvis det skulle vise seg at det er en annen person som har gjort dette, og nå sier jeg ikke at han har gjort dette for han er frifunnet. Men hvis det kan føres bevis mot en annen person, så vil hele denne prosessen stille seg helt annerledes for meg og være vond å leve med.

Står fortsatt bak tiltalen

– I svaret ditt ligger det, slik jeg oppfatter deg, at du tror mest på fetteren som gjerningsmannen også i dag?

– Nei, da misforstår du veldig svaret mitt og hvordan jeg tenker. Som tidligere tjenestemann har jeg ingen problemer med å respektere domstolenes avgjørelse, så det ligger ingen føringer i det jeg sier, men det ville vært vanskelig likevel å leve med en slik situasjon, det vil det. Jeg har tenkt på det hvordan jeg ville reagere, jeg tro det ville vært helt forferdelig.

– Står du fortsatt bak den tiltale som ble reist den gangen?

– Jeg synes det var grunnlag for å reise den tiltalen som riksadvokaten reiste.

– Også på bakgrunn av de vi i dag vet om avhørssituasjonen?

– Ja, også på bakgrunn av avhørssituasjonen. For der er det nok delte meninger mellom meg og veldig mange andre. Det vi kan enes om er at det er mange syn på det, og Stian Elle får ikke uttale seg om det han var med på siden han er død.

– Hvor godt var dere i Kripos kjent med fenomenet falske tilståelser på dette tidspunktet?

– Det er nok riktig å si at det ikke var et sentralt tema. Men det var et tema, det var det.

– Så dere var klar over at det kunne oppstå?

– Ja, og jeg har selv tatt avhør hvor jeg har gått til etterforskningslederen i to-tre saker og sagt at vi har siktet feil mann.

– Når du sier at tiltalen mot fetteren var riktig, tolker jeg deg slik at dette var en reell tilståelse?

–Det vil jeg ikke svare på.

– Men var det noe å bygge tiltalen på uten den tilståelsen?

– Nå stiller du spørsmålet på en annen måte, og det vil jeg ikke svare på. Jeg forholder meg til at dette er en frifunnet person.

-------------

Forfatteren av denne artikkelen har selv skrevet bok om en drapssak (Tina Jørgensen) før han ble ansatt i NRK. Også her ble enkeltkandidater fra politiets toppliste eksponert. Bjørn Olav Jahr var en av redaktørene for denne boka.