NRK Meny
Normal

Glimrende om en families fall

Opprinnelig var den en bejublet film av danske Thomas Vinterberg. På Rogaland Teater er «Festen» blitt en medrivende fortelling om menneskelig svakhet og samhold, mener vår anmelder, som så premieren lørdag.

«Festen» på Rogaland Teater

«Festen» på Rogaland teater er en både brutal og varm historie om hva som skjer når familiefasaden sprekker.

Foto: Marit Anna Evanger

Slektens overhode fyller 60. Alle er der for å hylle ham: Hans kone, hans foreldre, hans barn og trofaste medarbeidere i hotellbedriften han har bygget opp. Gjestene ankommer en etter en, de hilser og hever velkomstdrinken. Alt er som det skal være, men bare nesten.

I «Festen» på Rogaland Teater merker vi helt fra starten at noe er galt. I Gjermund Andresens enkle scenografi skinner det i messing og blinker i krystall, mens bakveggen er fylt av et digert maleri som minner om truende skyer.

Og vi får vite at 60-åringen har nektet sin ene sønn adgang, og at en datter er død, tydeligvis for egen hånd.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

«Festen» på Rogaland Teater

Familien prøver i det lengste å holde på fasaden. Gretelill Tangen, Even Stormoen, Sally Nilsson og Ragnar Holen.

Foto: Marit Anna Evanger

Idyllen sprekker

Når så eldstesønnen reiser seg og i talen for sin far anklager ham for uhyrlige forbrytelser mot sine tvillinger, ham selv og hans nå døde søster, sprekker fasaden for alvor, skjønt selskapets deltagere i det lengste forsøker å fornekte sannheten.

Familieidyllen er som en glassrute som når den får en stein mot seg, krakelerer og raser sammen i ørsmå partikler.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Even Stormoen og Glenn Andre Kaada i «Festen» på Rogaland Teater

Sterke konfrontasjoner mellom far og sønn - Even Stormoen og Glenn Andre Kaada.

Foto: Marit Anna Evanger

Det er et hjerteskjærende og brutalt, men ikke bare det. Her er også en stor dose i ironi og humor, vi ler av festdeltagernes tåpelige forsøk på å la «the show go on», og vi ler med ofrene når de endelig kan puste ut i renset luft.

Humor i tragedien

Vekslingen mellom humor og dypt alvor i en så tragisk setting virker i utgangspunktet umulig, men regissør Anders Dale får i det store og hele svingningene til å gli over i hverandre på en måte som gjør at vi villig følger med på ferden – og festen.

Forestillingen har rytme og fremdrift uten å briljere. Her er ingen ytre fiksfakserier, bare en enkel scenografi, som utnyttes oppfinnsomt, og menneskene på scenen. Det i seg selv er befriende.

Spillestilen er realistisk og tonen dempet, slik at de utbruddene som kommer, virker desto kraftigere.

Ensemblespill

«Festen» på Rogaland Teater

Marianne Holter gjør en sterk prestasjon som søsteren i familien.

Foto: Marit Anna Evanger

«Festen» er først og fremst fint ensemblespill, forestillingen veksler mellom "store" scener og nære konfrontasjoner, og de mange skuespillerne virker alle på plass i rollene sine – fra Sally Nilssons farmor som knapt har en eneste replikk, men som likevel er tydelig til stede på scenen, til de bærende karakterene – Even Stormoen som patriarken Helge og hans barn.

Blant dem Glenn Andre Kaada som eldstesønnen Christian – en sammensatt og forpint ung mann som knuser familieidyllen uten glede – og Marianne Holter som hans andre søster, som slites mellom ulike lojaliteter.

Angår oss

Sammen har skuespillere og regissør skapt et univers som vi tror på, og som rører oss.

Med en slik handling virker det kanskje merkelig å kalle «Festen» for en varm forestilling. Men det er den, for like mye som om selve avsløringen, handler den om hvordan menneskene takler den og hvordan de går videre i livene sine. En historie om menneskelig svakhet – og om samhold – som angår oss alle.