– Jeg ler når jeg absolutt ikke burde

Når en person betror seg til deg med noe trist bør man holde maska, men det er det ikke alle som klarer. Edle Eriksen (25) håper hun vokser av seg uvanen.

Edle Eriksen

Det er ikke alltid like greit å vite hvordan man skal reagere når man blir fortalt noe ufattelig trist. Edle Eriksen reagerer på en noe upassende måte.

Foto: Linn Slåttedal Jacobsen / NRK

– Jeg har vel alltid reagert sånn, i hvert fall så lenge jeg kan huske, sier Edle Eriksen og ler.

25-åringen har en tendens til å reagere motsatt av det man burde i enkelte situasjoner. Eriksen ler nemlig av ting man overhodet ikke burde le av. Ett eksempel er da hun kom i snakk med en mann på reise i Guatemala som virkelig hadde en sterk historie å fortelle.

– Jeg la merke til at han hadde tatoveringer på to av fingrene sine, en på pekefingeren og en på ringefingeren. Tatoveringene viste to ulike datoer, og jeg ble nysgjerrig på hva dette betydde.

Mannen fortalte henne at han og faren hadde blitt kidnappet da han var fem år gammel. De ble holdt fanget i et mørkt rom i 31 dager før de ble sluppet fri. I løpet av perioden fikk faren kutta av pekefingeren og ringefingeren sin.

– Tatoveringene på fingrene symboliserte datoen da de ble tatt og datoen de ble sluppet fri. Og då han sa det, så begynte jeg og le, sier Eriksen.

– Forsvare seg mot følelser

Lill Kjersti Skryten

Lill Kjersti Skryten har ingen klare årsaker til hvorfor noen reagerer med å le, men hun sier det er noe man må vurdere ut ifra hvert enkelt tilfelle.

Foto: Linn Slåttedal Jacobsen / NRK

– Når noen viser feil følelser i en situasjon kan det ha med flere ting å gjøre. Det kan være at man ikke tolker situasjonen riktig. For det å le når noe trist har skjedd vil jo si at det ikke er en god korrespondanse mellom følelser og tanker, forklarer psykologspesialist Lill Kjersti Skryten.

Hun forteller at hva som skyldes disse «gale» følelsesuttrykkene er noe man må se på i det enkelte tilfelle.

– Det kan handle om at man ikke orker å ta innover seg for eksempel tristhet, som hadde vært mer passende.

Det er nettopp det Eriksen har en mistanke om.

– Det jeg selv har kommet fram til er at når kroppen og hjernen reagerer med å le, så er det kanskje for å forsvare seg mot de følelsene som kommer når man får høre sånne triste, alvorlige ting, sier hun.

– Dumt hvis folk misforstår

Camilla Eian

Også Camilla Eian har til tider en noe barnslig måte å reagere på.

Foto: Linn Slåttedal Jacobsen / NRK

Å le av noe alvorlig kan tolkes som mangel på empati og medfølelse, og det er noe Eriksen absolutt ikke ønsker.

– Hvis det er folk jeg ikke kjenner så godt som ser at jeg reagerer sånn, kan de ta dette veldig feil. Det syns jeg er dumt, for jeg vil ikke de skal tro at jeg syns triste ting er morsomt. Det er så feil.

Hun er for øvrig ikke alene om dette, og det kan Camilla Eian bekrefte.

– Jeg har også begynt å le i sånne situasjoner. Eller så kan jeg bli veldig stille, og da blir stemninga ganske klein, sier hun.

Eian har en mulig forklaring på hvorfor hun reagerer slik.

– Jeg liker ikke å dele så mye selv, og når andre da deler alvorlige opplevelser så blir jeg gjerne litt paff.

Flere mulige forklaringer

Hvor mange som opplever dette reaksjonsmønsteret er usikkert, og det er ulike årsaker til hvorfor det kan skje. Psykolog Skryten har likevel noen mulige begrunnelser hun trekker fram.

– Noen ganger vil det defineres som en sykdomstilstand. Av og til ser man at på grunn av sykdomsforhold i hjernen svekkes hjernebarkens funksjon til å tolke følelsesmessige kroppslige reaksjoner.

Videre forteller hun at det er individuelle forskjeller i hvor flinke mennesker er til å tolke egne følelser. At det i noen tilfeller kan være medfødte tilstander som gjør at hjernens tolkning av følelsesmessige reaksjoner ikke fungerer som den skal.

– Vi er født med en rekke ulike grunnleggende følelser, også har vi lært å tolke disse, ofte via våre foreldre. Så den tolkningen er gjerne et resultat av det vi har blitt opplært til, gjennom kulturen vår.

Trening for riktig følelsesreaksjon

At «feil» reaksjonsmønster også kan begrunnes med at man er oppvokst i omgivelser som har virket forvirrende på den naturlige fortolkningsprosessen, har Skryten også eksempel på.

– Hvis det ikke har vært lov til å vise tristhet, vil man ikke ha lært seg tilstrekkelig sammenheng mellom triste hendelser og det tilhørende følelsesuttrykk.

Men det finnes egne dataprogram der man kan trene seg på å lese andres følelser ved å se på ulike ansiktsuttrykk.

– Ved behandling får man hjulpet mange med å komme i kontakt med følelsene sine igjen, slik at de da kan reagere mer passende på ulike livssituasjoner. Mentalisering, som brukes mye for tiden, henspiller på å forstå og tolke egne følelser, og derved også bedre forstå andres følelser, sier Skryten.

Kan også ha med alder å gjøre

Tidligere episoder i livet ditt kan også påvirke hvordan du reagerer når noen deler noe trist med deg.

– Hvis man har vært utsatt for store traumer kan man ha blitt overveldet av følelser. Så i neste øyeblikk det oppstår en lignende situasjon, vil kanskje overlevelsesinstinktet komme fram ved at man fryser helt fast, eller prøver å flykte fra hele følelsessituasjonen, sier Skryten.

Eriksen, som ikke har noen særlige traumatiske opplevelser å vise til, har måttet prøve å finne andre forklaringer på hennes upassende reaksjon.

– Jeg har lest litt om det på internett for å se om det går an å gjøre noe med det. Men det eneste jeg har funnet ut, er at folk som føler at de også har det sånn, har vokst det av seg.

– Jeg burde være moden nå

– Å vise feil følelser, for eksempel i en vanskelig situasjon, kan selvfølgelig også ha med umodenhet å gjøre. At man ikke får tak i dypere følelser i seg selv, og griper etter mer enkle og mer sosialt aksepterte følelsesuttrykk, sier Skryten.

Hvorvidt det i Eriksens tilfelle har med umodenhet å gjøre, er hun derimot litt usikker på.

– Ettersom jeg er 25 burde jeg jo være moden nå. Men jeg håper at det kanskje kan forsvinne med alderen, for jeg fant ingen direkte kur mot det, sier hun og smiler.