I undersøkelsene har de kartlagt personer fra 16 til 80 år. Kartlegging er noe kommunene gjør hvert år, men nytt av i år er at gruppen som har psykiske helsevansker uten rusproblematikk også blir kartlagt. Dette på forespørsel av helsedirektoratet og kommunene selv.
– Det viktigste med kartleggingen er at vi skal kunne se på resultatene, og dermed finne ut hvilke områder vi bør satse mer på og hvor utfordringene ligger. Dette kan være forskjellig fra kommune til kommune, sier Sverre Nesvåg som er forskningsleder for KORFOR.
Ser resultater
Eksempler på dette er å tilpasse handlingsplaner for dem som har rus og/eller psykiske problemer, eller endre på boligsosiale handlingsplaner som er noe de har satset på i Sandnes.
– I Sandnes har vi sett at vi har hatt utfordringer med boliger for denne brukergruppen. Ved hjelp av kartleggingen har vi utviklet et system som gjør at vi kan finne en bolig som passer for brukeren, fremfor at brukeren må tilpasse seg boligen, sier Bente Lyse som er avdelingsleder for Fagteam rus i Sandnes.
Et eksempel på dette i Sandnes er Housing First, og fornyelsen av Somaheimen. I Sandnes har de sett resultater av arbeidet, ved at en del brukere som har hatt problemer med bosituasjonen før, nå fungerer godt i boligen.
- Les også:
- Les også:
Påvirket av holdninger
I statistikken som kommer frem i kartleggingen er det store variasjoner mellom kommunene. Noe av grunnen til dette mener Nesvåg kan være holdninger.
– Det vi ser er at det er svært forskjellige holdninger og definisjoner av hva man definerer som psykiske problemer, og hvor man trekker linjen mellom de som er rammet kun av psykiske problemer, og de som har et kombinert problem med rus og psykiske problemer, sier Nesvåg.
En av kommunene som skilte seg veldig ut på statistikken var Randaberg. De hadde kartlagt svært mange unge mellom 16 og 18 år. Grunnen er at de har et tett samarbeid med barnevernet.
Må fanges opp tidlig
– Et slikt samarbeid er viktig for at vi skal klare å fange opp ungdommer med rusproblemer tidlig, sier Ronny Hansen som er ungdomskoordinator i barnevernstjenesten i Randaberg.
– Vi samarbeider også godt med politiet, slik at hvis ungdommer blir tatt for mindre kriminelle handlinger så kan vi opprette en ungdomskontrakt. Det betyr at de slipper å betale bøter, men kan gjøre opp for seg på andre måter, sier han.