NRK Meny
Normal

– Ikke kontroll med hva som skjer på AF Decom

Aksjonær i Raunes fiskefarm er sikker på at AF Decom ikke har oversikt over hva som kan ha havnet i sjøen og i lufta når de har hugget opp plattformer.

Jakob Hatteland i Stavanger tingrett

Jacob Hatteland er aksjonær i Raunes fiskefarm. Han sier han er sikker på at AF Decom ikke har oversikt over hva som kan ha havnet i sjøen og i lufta når de har hugget opp plattformer.

Foto: Inger Johanne Stenberg

– Vi prøvde å gi beskjed, og forsøkte å få informasjon. I ettertid er jeg ikke sikker på om AF Decom har denne informasjonen selv, sa Jakob Hatteland da han vitnet i Stavanger tingrett i dag.

Hatteland er aksjonær i fiskefarmen og innbygger i Vats. Som hobbykjemiker og eier, har han engasjert flere fagfolk for å komme til bunns i saken om det har foregått utslipp og forurensing etter opphuggingen av gamle plattformdeler i Vatsfjorden.

I dag ble han spurt om sitt engasjement i striden mellom opphuggingsbedriften AF Decom og nabo Raunes fiskefarm. Håpet er at blant annet nye undersøkelser og analyser han har bidratt til, skal være nok til å føre saken mot ConocoPhillips som eide plattformdelene som har blitt hugget opp.

AF Decom skal selv vitne i saken senere denne uka.

Frustrert stemning hos fiskefarmen

Siden saken denne uken kun går på foreldelsesfristen for kravet, har ConocoPhillips valgt å kun stille med en advokat fra den juridiske avdelingen. Det første til frustrasjon hos saksøker som da ikke fikk svar på noen av sine spørsmål om hvem i ConocoPhillips som sitter med hvilket ansvar.

– Jeg har spurt om en oversikt over hvilke plattformer som ble levert fra ConocoPhillips til AF Decom når, men har ikke fått svar. Er dette opplysninger du har? spurte Raunes fiskefarms advokat Sigurd Knudtzon oljeselskapets juridiske representant.

– Dette er opplysninger jeg ikke sitter med, jeg har ikke vært involvert i kontraktene eller selve arbeidet med fjerning av plattformer. Kun håndteringen av denne tvisten, svarte Elin Rødder fra ConocoPhillips.

Nabokrangelen i fjorden har flere ganger vært i retten, og sist gang var det AF Decom som ble tatt for retten. Den gang vant fiskefarmen frem i tingretten, men ikke i lagmannsretten. Denne dommen ble anket, men avvist av Høyesterett.

Sigurd Knudtzon og Frode A. Innjord

Raunes fiskefarms advokat Sigurd Knudzton hilser på Frode Innjord som representerer ConocoPhillips i retten.

Foto: Erik Waage / NRK

Startet oppdrett likevel

I anken fra Raunes fiskefarm til Høyesterett i februar 2011 skriver farmen at det ville være umulig å drive oppdrett ved siden av AF Decom. Likevel startet selskapet med kveiteoppdrett våren samme år.

Kravet fra fiskefarmen går blant annet på utgifter til flytting av fiskefarmen, og ConocoPhillips' advokat stilte spørsmål til om det er grunn for å kreve selskapet for flytting siden de prøvde seg på oppdrett igjen.

– Det dreide seg hovedsakelig om torskeoppdrett, og at det ikke var mulig, svarte styreleder i fiskefarmen, Karl Johan Lier, på spørsmålet.

Kveiteoppdretten ble avsluttet høsten 2012 etter at det kom opplysninger om kvikksølv i fjorden, da trakk samarbeidspartneren til Raunes fiskefarm seg ut fordi de var redde for at fisken ville inneholde kvikksølv.

«Talte for døve ører»

Og det er blant annet nye opplysninger om kvikksølvforurensing som gjør at Raunes fiskefarm velger å føre saken på nytt. Denne gangen mot ConocoPhillips som eide de gamle plattformdelene som ble hugget opp.

Hatteland understrekte flere ganger i sin forklaring at han hadde ventet at Miljødirektoratet skulle vært mer på ballen om saken, men at de opplevde at de «talte for døve ører». Derfor er mange av undersøkelsene gjennomført uten av hverken Miljødirektoratet, AF Decom eller noen av eierne av avfallet var med.

Og fiskefarmen mener resultatene fra ulike undersøkelser, samt dokumenter de har fått kjennskap til i ettertid, bør være nok for at kravet mot ConocoPhillips ikke er for gammelt.

ConocoPhillips mener de hverken har ansvaret for de gamle plattformdelene etter at de er avlevert, ei heller at det er grunnlag for å føre saken mot selskapet tidligere, eller på nåværende tidspunkt.