– Vi har et ansvar alle sammen

I går fortalte Jeanette Fjermestad (27) og Gunnar Stangeland (22) om hvordan de har kjempet seg gjennom store deler av barndommen som mobbeofre.

– Det er historier som gjør at vi er nødt til å ta det på alvor, og det er veldig fint at vi får slike historier frem, som viser at vi har noen utfordringer som vi er nødt til å ta tak i, sier Solveig Horne, Barne-, likestillings- og inkluderingsminister.

• LES DEN GRIPENDE HISTORIEN «Fra mobbeoffer til scenekanten»

– Jeg blei mobbet fra første klasse på barneskolen til første året på videregående. Fra starten av skoledagen til den var ferdig, sier Jeanette.

Ble kalt «bolla», «feiten» og «elefant»

Jeanette bor i en kommunal bolig på Bryne på grunn av at hun har en lett psykisk utviklingshemming. Hun klarer det aller meste selv, men må ha hjelp til enkelte ting.

Hun snakker gjerne om mobbinga hun har opplevd, selv om det gjør vondt.

– Det var både jenter og gutter som mobba meg. De sa ord til meg som er svært nedverdigende. De sa «bolla», «feiten» og «elefanten». De kalte meg også dum og sa at jeg ikke kunne noe. Men det var ikke alltid bare ord de brukte, forteller Jeanette.

– Alle har et ansvar

I dag har de det mye bedre, og sammen med Klepp teaterverksted har de oppnådd en bragd de aldri hadde trodd de skulle få til. De har fått opptre på en scene sammen med gode venner.

– Det er også kjempeflott å lese at de har klart seg, sier Horne

Hun er imponert over at Jeanette og Gunnar klarer å være så åpne om et så vanskelig tema.

– Hva skal vi gjøre for at de lettere psykisk utviklingshemmede ikke skal rammes?

– Vi har et ansvar alle sammen, både barn og ikke minst voksne, men så har også kommunene et stort ansvar for å tilrettelegge for det som de personene trenger, sier statsråden.

Hun mener mye av mobbingen foregår i skoletiden. Og mener samfunnet har et stort ansvar for at alle skal ha det bra

– Det skal være en nulltoleranse for mobbing uansett hvilke personer det gjelder og hvilke diagnoser du har, sier Horne.

• LES OGSÅ: Frykter store mørketall
• LES OGSÅ: Mener hjemmehjelp er nok

– Vi har et stort ansvar, spesielt et stort ansvar for akkurat denne gruppa. Det er lover og regler i dag som skal ivareta deres interesser, men samtidig så ser vi at det altfor fort blir brutt.

– Urovekkende

Leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Jens Petter Gitlesen synes utviklingen i det norske samfunn er skremmende.

– Ungene i dag, både de som mobber og de som ikke mobber, er laget av det samme materialet som tidligere. Ungenes handlinger gjenspeiler samfunnets holdninger og utviklingen i holdningene har vært urovekkende, sier han.

Han er opptatt av at mennesker med utviklingshemningen er individer på lik linje med alle andre.

– Vi erfarer at alle sosiale utstøtingsmekanismer rammer mennesker med utviklingshemning i mye større grad enn andre. Dette gjelder mobbing, arbeidsledighet, hatefulle ytringer, seksuell trakassering, tvangsflytting og diskriminering, sier forbundslederen.

Han etterlyser virkemidler for å endre den negative spiralen.

– Et inkluderende samfunn med rom for alle kommer ikke av seg selv. Det er på høy tid at det innføres virkemidler for å sikre våre vakre politiske målsettinger.

Ønsker et bedre samfunn

For å bedre andres situasjon, som gjerne er i liknende situasjoner som Jeanette og Gunnar var i, evaluerer nå Stortinget Stortingsmelding 45 «Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming».

Horne kan ikke gå i detaljer om hva som vil komme ut av evalueringen, men hun gleder seg til å se hva Stortinget kommer frem til.

– Den peker på mange utfordringer som vi må ta tak i etterpå. Vi har en utfordring i forhold til helsesituasjon, sier hun.

– Det er viktig å sikre at de får de samme rettighetene når det gjelder helsetilbud. Vi har sett så altfor ofte at mange av de har en kortere levetid, fordi når de endelig får tilbud om helsetjenester, så er det kanskje for sent i forhold til kreftdiagnoser, sier Horne.

Hun mener også det må jobbes mer med skolesituasjonen, slik at alle får et godt skoletilbud og en tilrettelagt opplæring.

Samtidig som det er viktig at de har resurssterke personer bak seg.

– VI trenger et samfunn som ivaretar helseproblemene deres, sier hun.