NRK Meny
Normal

– Skjønnhetskrav koster bonden 100 millioner

Dagligvarebransjens skjønnhetskrav til poteter koster bøndene nesten 100 millioner kroner i året, har Norges Bondelag regnet ut. Dette gjør potetene i butikken dyrere, ifølge organisasjonen.

Stygge grønnsaker

Øverst en kålrabi med for mange røtter – den kan derfor ikke selges. Bare poteten til høyre på tallerken er akseptabel. Agurken nederst er mye større enn normalt.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Per Skorge

Generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.

Foto: Eivor Eriksen, Norges Bondelag
Kine Søyland

Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen.

Foto: Norgesgruppen

Hver tredje potet som blir produsert i Norge, når aldri butikkhyllene. Dette utgjør 24.000 tonn. Grunnen er at potene er for stygge, for store eller for små. Disse potetene blir riktignok brukt til potetmel og akevitt, men dette er lite lukrativt for bonden.

– For poteter som går til mat, får bonden fullpris, men for potetene som sorteres ut, er prisen tilnærma null. Så det sier jo selv at tapene blir betydelige for bonden, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.

Norges Bondelag har regnet ut at svinnet koster bonden nærmere 100 millioner kroner i året. Får vi kuttet disse utgiftene, vil også matprisene går ned, påpeker Skorge.

– Svinnet går ut over bondens økonomi, men det går også ut over kostnadsnivået som igjen gjør at prisene øker, sier han.

– Utviklingen har gått for langt

Når det gjelder gulrot, går en fjerdedel til dyrefôr. Skorge synes utviklingen har gått altfor langt.

– Jo mer strøken en grønnsak er, jo mer bruk av kjemisk midler, så vi spør: er det vi ønsker oss? Vi tror at noen merker på overflaten, og det at et eple ikke kan holde seg like friskt i flere måneder, bare er et godt tegn, sier Skorge.

Bama, som har skjerpet inn kravene til poteter, har overfor NRK understreket at de følger forbrukerne – og forbrukerne vil ha fint utseende grønnsaker.

Vil opplyse folket

Skal trenden snus, mener Skorge at folk må opplyses.

– Det må rett og slett kunnskap til. Vi må fortelle folk at strøkne produkter i større grad er behandla med kjemikalier, og at små «feil» på produktene heller er et kvalitetstegn, sier han.

Den franske supermarkedkjeden Intermarché innførte i sommer kampanjen «Inglorious Fruit and Vegetables» for å redusere matavfall. I stedet for å si nei takk, selger og reklamerer kjeden for uperfekt frukt og grønt.

– Vi har vært i Frankrike og sett nærmere på den kampanjen, men vi opplever den i stor grad som en reklamejippo som vi ikke ser noen hensikt i å kopiere, sier Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen.

– Ikke marked for stygge grønnsaker

Norgesgruppen er landets største selskap innen dagligvarer, og eier blant annet Kiwi, Meny, Spar og Joker.

– Vi ser det ikke som en langsiktig god investering å rulle ut noe slikt i Norge. Vi tror ikke at det er marked for dårligere utseende produkter enn det vi allerede selger gjennom vårt First price-konsept, sier hun.

Ifølge Søyland selger Norgesgruppen allerede i dag uperfekt frukt og grønt som First Price – som utgjør cirka 15 prosent av det totale frukt og grønt-salget i Norgesgruppen-butikkene.

– Hele ideen med First Price er at vi der har rom for litt krokete gulrøtter og for små epler. Her selger vi noe av det bonden ellers ikke ville fått penger for, sier hun.

Forbrukerne bestemmer

Søyland er klar på at det er forbrukerne som til syvende og sist avgjør hva som selges og ikke.

– Hvis norske forbrukere ønsker seg stygge poteter, så skal vi selge dem! konstaterer Søyland.