Bjørn Bugge, BI-direktør i Stavanger.
Foto: NRK– Vi er generelt for troskyldige og godtroende, sier direktør for BI i Stavanger, Bjørn Bugge.
Nylig har det vist seg at minst 15 båteiere risikerer å måtte gi båten sin tilbake på grunn av konkurs i selskapet de kjøpte båten av. En av grunnen er at båtene ikke ble registrert riktig da de ble kjøpt.
Fartøy til millioner
Også Nils Tangedal, advokat og rådgiver for Kongelig Norsk Båtforbund, kjenner eksempler på båtkjøpere som har kommet i klemma på grunn av manglende registrering.
Torsdag fortalte Egil Nøland sin historie om at konkursboet til Lunde-gruppen krever tilbake båten han for tre år siden kjøpte for to millioner kroner.
- LES:
Grunnen er at båten i Skipsregisteret (NOR-registeret) fremdeles står registrert på Norsk Båtsenter AS, som han kjøpte den av.
Det blir som om huset ditt fremdeles står tinglyst på den forrige eieren. Denne har på toppen av det hele fremdeles lån på boligen. I realiteten er det dermed den forrige eierens bank som eier ditt hus.
Nøland er ikke alene. Etter konkursen i selskapet, og morselskapet Lunde-gruppen, har det kommet fram at minst 15 båteiere står i fare for å miste luksusfartøy i millionklassen.
– Skremmende
Selv om båtene er solgt til privatpersoner, har flere banker fremdeles pant i båtene. Det er med andre ord en heftelse på båten. Hvordan dette har gått til i tilfellet Norsk Båtsenter AS, er ukjent, men må ifølge Bugge ha skjedd på én av to måter:
- Norsk Båtsenter har gitt banken pant i båter som allerede er solgt
- Norsk Båtsenter har solgt båter, hvor banken har pant, uten å opplyse kjøperen
– Hvis det første er tilfelle, er det skremmende, sier Bugge.
På spørsmål om hvordan en kan kjøpe noe til flere hundre tusen kroner, kanskje millioner, uten å sjekke at alt er i orden, svarer Bugge:
– Når det gjelder boligkjøp sjekker vi alltid heftelser på eiendommen. Men når det gjelder enkelte andre ting tenker vi ikke på det. Vi tror at alle vil gjøre det rette. Dessverre er det ikke sånn., sier BI-direktøren.
Frivillig under 15 meter
Han er heller ikke overbevist om at systemet ivaretar forbrukernes interesser på den beste måten.
– Jo verre det er å kontrollere rettigheter sine, jo vanskeligere er det å opptre aktsomt. Og hvis en kjøper noe nytt, forventer en ikke at det er registrert noe sted. Det gjør en derimot hvis en kjøper noe brukt, sier han.
Båter over 15 meter må registreres i NOR-registeret. Båter over sju meter kan registreres der, men det er frivillig. Flere av de 15 Lunde-båtene er under denne størrelsen.
For å søke etter heftelser på en båt, må du kjenne for eksempel båtselgerens organisasjonsnummer. For å sjekke heftelser på en bil holder det derimot med det langt lettere tilgjengelige bilnummeret.
– Bare jeg vet om båten er registrert
Båter i NOR-registeret har et kjennemerke, men det er ikke krav om at dette skal vises utenpå båten.
– Merket på min båt sitter festet i et trappetrinn, men det har jeg et teppe over. Det er med andre ord bare meg som vet at den allerede er registrert, sier Tangedal.
Både Bugge og Tangedal antar at det finnes båter som verken er registrert i NOR-registeret eller i Småbåtregisteret.
Advokat Tangedal mener kunnskapsnivået er for lavt.
– Hårreisende galt
– Det som mangler her, er folkeopplysning, mener han, men presiserer:
– Det er helt hårreisende galt å selge noe det er pant i fra før. Selger har et helt klart moralsk ansvar for å gi kjøperen beskjed om at skjøtet må registreres, mener han.
Tangedal mener de 15 båteierne kan ha rettigheter gjennom Kjøpsloven, og ser fram til en eventuell prøving av dét i rettsaparatet.
– Det hadde vært interessant å se hva som ble utfallet hvis noen tok belastningen og prøvde denne saken, sier advokaten.
