Hopp til innhold

– Var en tid jeg drakk 13 enheter før frokost

Alkohol på jobb ble et stort problem for Espen Hana. Nå har forskere brukt historien hans for å sette rus på dagsorden.

Espen Hana

Espen Hana i kjent positur på scenen i MGP i 2009. Alkoholproblemene han hadde på jobb fikk han etter hvert bukt med, og er rusfri på tiende året.

Foto: Hege Bakken Riise / NRK

– Plutselig står man der med et glass vin i hånda. For noen går det bra, men for mange kan det være utfordrende, sier rusforsker og forfatter Silje Lill Rimstad.

Hun snakker om situasjonen mang en arbeidstaker har opplevd ute på jobb for å representere. Sammen med seks andre rusforskere har hun skrevet boka «Alkohol + arbedisliv=sant?» om rus på jobb. Og i et av kapitlene har hun intervjuet skuespiller og artist, Espen Hana, som selv sto frem med alkoholmisbruket etter mange år.

– Var for tilgjengelig

– Jeg skulle ønske at alkohol var mindre tilgjengelig, og at man satt et større skille mellom jobb og alkoholbruk. For meg gikk det så langt at teatersjefen måtte si klart ifra at «sånn skal vi ikke ha det», sier Hana.

Men sånn er det for mange sier Rimstad. Hun tror klare regler og holdninger må på plass på hver enkelt bedrift, og åpenhet er stikkordet.

Silje Lill Rimstad

Silje Lill Rimstad har blant annet intervjuet Espen Hana om rus og arbeidsliv.

Foto: Eirin Larsen / NRK

– Det å ta vare på hverandre å ha tydelige regler kan gjøre det enklere.

Hun forteller at selv om sjefen ofte kan havne i en situasjon med drikkepress, så er det og ofte ledelsen som er den siste som får vite hvis noen undersåtter sliter med rus.

– Den enkelte klarer kanskje å skjule det i tre-fire år, og så oppdager kollegene det. Men så prøver de kanskje å skjule det en stund, og er redde for å gjøre noe. Så får sjefen vite det, og deretter går han eller hun lenge og venter litt. Til slutt kan det kanskje ta femten år før noe blir gjort, sier Rimstad.

Se reportasjen fra da samarbeidet startet i 2011.

Espen Hana ble intervjuet av rusforsker Silje Lill Rimstad i forbindelse med boken. Her er tv-saken fra begynnelsen av samarbediet i 2011.

– Ligger i ryggmargen at man ikke sladrer

Selv om Hana er glad noen sa ifra har han litt blandede følelser rundt det å være kollega og «sladre».

– Det ligger litt i ryggmargen til folk at man ikke skal sladre. For meg var det at det var for lett tilgjengelig og at det var legitimt, sier artisten.

I dag er han rusfri, men det var en periode arbeidsdagen ikke var komplett uten alkohol innabords.

– Jeg har ikke drukket på ti år, men det var en tid jeg hadde tretten enheter før frokost. Og det går ikke an.

Tror ikke på «detektivleting»

I boka har han latt seg intervjue sammen med blant annet Avinor og en kvinnelig leder. Og for Rimstad som jobber som rådgiver ved Kompetansesenteret for rus i Stavanger er håpet at mer åpenhet om temaet kan hjelpe de som har problemer med både alkohol, men også andre ting man er avhengig av, og som går utover jobben.

Og med mer fleksible jobber med hjemmekontor og seminarer tror hun det er viktig å snakke om hav som forventes av en arbeidstaker.

– Bør arbeidsgiver gå ut i kontorlandskapet og sjekke om folk er fulle?

– Jeg tror ikke på detektivleting etter, men jeg tror på en åpen dialog, og at det bør være en diskusjon i bedriften om hvor man synes grensene går, både på jobben og når man representerer ute, sier Rimstad.