– Psykiatri må inneholde mer enn strikking, kaffe og aviser

– Vi har bakegrupper, pilates, fotballtrening, tegne- og malegruppe, pølseproduksjon, og mye mer, sier Kjartan Mølstrevold.

Han er leder ved Kulturaktivteten på Gausel i Stavanger, et kommunalt møtested for mennesker med psykiske lidelser, som har en rikholdig aktivitetskalender.

Senteret blir av interesseorganisasjoner som Mental helse trukket fram som en suksesshistorie som andre kommuner kan lære av.

• LES: Så pinnsvin på gulvet på psykiatrisk avdeling – nå jobber han der
• LES: Psykiatriambulansen i Stavanger kan bli lagt ned

Slipper å sitte hjemme

– En må vekk fra de tradisjonelle tankesettene med toving, strikking, kaffekopp og avis som det eneste en tilbys ved et aktivitetssenter. Aktiviteter som gir mening og utfordrer er det en lærer av tror jeg, sier Mølstrevold.

Han får støtte av David Sigurdsener. På Kulturaktiviteten får han anledning til å dyrke sin hobby: kunstmalingen, eller leke med farger, som han kaller det.

– Jeg liker meg her. Det er greit å ha en plass å gå og prate med folk. Uten dette stedet så hadde jeg nok sittet en del hjemme, sier han.

Også Wenke Stoops, som stadig er innom Kulturaktiviteten, er enig.

– For meg betyr det veldig mye. Jeg satt veldig mye hjemme etter arbeid og hadde få venner, sier hun.

• LES: Slår alarm om forholdene på psykiatriask avdeling
• LES: SUS på på selvmordstoppen

Unntaket som ikke kutter

Men det er ikke bare Kulturaktiviteten som viser at Stavanger går foran når det gjelder psykisk helsevern. Ifølge en rapport fra forskningsinstituttet SINTEF har norske kommuner kuttet i psykiatrien de siste årene. Stavanger er unntaket. Siden 2009 har kommunen økt antall årsverk med 15 prosent.

– Det som har skjedd i Stavanger kommune de siste årene er et resultat av planen vår for psykisk helsearbeid som gjelder fra 2011 til 2015. Før det har det også vært en beviosst satsning. Vi har en vokst hos en gruppe som trenger det er veldig kjekt, sier Per Haarr, direktør for oppvekst og levekår i Stavanger kommune.

Ifølge Haarr vokser også behovet minst i takt med tilbudet.

– Antallet mennesker med psykiske lidelser har økt de siste årene. Behovet er ganske stort, og det betyr at det er viktig at kommunenne har en beredskap og en plan for hvordan de skal løse dette, sier Haarr.

• LES: Vanskeligere å være ung i dag?
• LES: 31 pleiere mangler på psykiatrisk i Stavanger

Vil ha mer statlige midler

Kommunen må også ta ansvar for stadig sykere mennesker, ifølge Haarr, som ikke legger skjul på at det er behov for mer ressurser.

– Det er behov for store ressurser, og det handler om handlingsrom hos kommunene. Det er viktig på slike områder at det følger statlige midler for at kommunene skal kunne innfri de krav og forventnigner som ligger til disse tjenestene, sier han.

Stat og byråkrati faller ikke i god jord på Kulturaktiviteten på Gausel. Her iverksettes aktiviteter som pølsemaking og fotball uten særlig hjelp utenfra.

– Vi bruker de mulighetene vi har hele tiden. Dette med å søke gjør vi ikke alltid. Vi er store tilhengere av å bare kjøre i gang, sier Mølstrevold.

– Det gjelder å strekke seg litt lengre

Både staten og andre kommuner ønsker å lære av Kulturaktivitetens måte å gjøre ting på. Da NRK er på besøk er Mølstrevold på vei til Stavanger universitetssjukehus for å undervise i relasjonsbygging.

– Jeg skal snakke om å gi av seg selv, dele og ikke være så veldig opptatt av rollen som sykepleier, lege eller psykiater, og tittelen sin. I tilleg til jeg skal jeg slå et lite slag for regelbrudd.

– Vi er veldig regelbundet, gjerne spesielt i stat og kommune. Veldig mye godt kommer ut av regelbrudd. Det er ikke nødvendigvis noe skummelt. Det kan være å spandere en pølse på en bruker som er sulten og har lite penger, eller å låne vekk bilen sin til en bruker som har hatt lappen i mange år. Det handler om å strekke seg lengre. Det er viktig og det er vi gode til her på huset, sier Mølstrevold.