– Mitt hardeste maraton til nå

– Tirsdag gjennomførte jeg mitt hardeste maraton frem til nå, sier Håvard Bø.

Maratonløperen fra Randaberg vet hva han snakker om. Fra han løp sitt første maraton i New York, har utallige kilometer blitt tilbakelagt.

• LES OGSÅ: Maraton på alle kontinent

Bø løper aller helst maraton på uvanlige steder, og maratonløp både på Nordpolen og i Afrika er gjennomført. Tirsdag gikk løypa i området ved vulkanen Lascar utenfor San Pedro de Atacama i Chile i løpet Vulcano Marathon.

– Startskuddet gikk i en høyde av 4475 meter rundt klokken halv ni på morgenen lokal tid. Det var tungt å puste, og jeg var spent på hvordan kroppen ville reagere, sier Bø.

Spektakulær utsikt

Med både solen og månen oppe på himmelen, la Bø ut på tur med en spektakulær utsikt i alle retninger. Men etter noen få kilometer merket han at noe var galt.

– Jeg la merke til at jeg ikke kunne knytte hendene. Jeg så ned - hendene var hovne. Jeg tenkte at dette ikke var bra. Hovne hender er et tegn på høydesyke, forteller han.

• LES OGSÅ: Løper maraton i alle verdensdeler

Bø valgte å ignorere tegnene, og løp videre. Han var ikke alene om å merke symptomene, og forteller om en krevende løype.

– Løpet kan ikke defineres som annet enn et fjell-maraton. Terrenget var vekslende. Noen få steder var det kjerreveier som var relativt lette å løpe på, men for det meste var det kupert terreng av ulik karakter, sier Bø.

Krevende høyder

Den første mila var hovedsakelig ørken, med et underlag som vekslet mellom sand og små vulkansteiner. Etter en behagelig nedoverbakke i starten, gikk løypa oppover igjen.

– Jeg synes det er tungt å løpe oppover når jeg befinner meg på havnivå i Stavanger. I denne høyden var det direkte krevende, sier den erfarne maratonløperen.

Med en puls helt nede i 60 slag i minuttet fortsatte han turen, og følte seg i god form.

Kaffi og cola

En blanding av kaffi og cola ble Bøs styrkedrikk da drikkestasjonen ved 20 kilometer ble nådd.

– Kaffe og cola er godt hver for seg, men det smaker ikke like godt i sammen, kan Bø slå fast, men sier videre:

– Denne blandingen er likefullt min favoritt styrkedrikk. Er det ikke utrolig hva vi spiser og drikker for å yte bedre når det gjelder?

Den neste etappen ble bratt og tung med 400 meter stigning. Da drikkestasjonen etter 30 kilometer ble nådd, var skuffelsen stor da det viste seg at stigningen ville fortsette videre.

Nye bakker

Med sand i skoene, vonde tær og skarpe planter som skar mot huden, bestemte han seg nok en gang for å bite tennene sammen.

– Da det nærmet seg mål, så jeg en lang bratt bakke som skulle ta oss ut av dalen vi nå løp i. Jeg var sliten, og holdt nesten på å miste motet når jeg så at underlaget opp bakken var løs sand. Sanden var skikkelig løs, og det føltes som jeg tok ett skritt frem og og to tilbake, sier Bø.

• LES OGSÅ: Løp maraton på Nordpolen

Han kjørte ekstra på da han trodde han skulle se målområdet rett rundt neste sving.

– Jeg gav på litt ekstra, og tenkte jeg ville fullføre med stil. Da jeg rundet svingen, måtte konsentrere meg for å ikke skrike. En ny bakke var det som ventet. Heldigvis var underlaget fastere her, og den siste etappen mot mål gikk bra, forteller Bø.

Akseptabel tid

Med tiden 7 timer og 2 minutter var Vulcano Marathon gjennomført, og Bø løp inn som nummer elleve.

– For et vanlig maraton er sju timer lenge, men dette er krevende løp hvor det er forventet at folk bruker et sted mellom halvannen og dobbelt så lang tid som et vanlig maraton, sier Bø.

Han er godt fornøyd med gjennomføringen, og er klar for å løpe et nytt maraton på Antarktis kommende tirsdag.

– Jeg ser på dette som en god oppvarming til løpet i Antarktis neste uke, sier Bø.