– Må prioritere unge foran eldre

Stavanger-regionen må prioritere unge fremfor gamle. Det slår en forskningsrapport fra IRIS fast. Rapporten har sett på hvilke tiltak regionen bør iverksette for fremtiden. Til tross for eldrebølge og strammere kommuneøkonomi må pengene i større grad brukes på oppvekst og skole fremfor å investere i bygg og heve standarden for eldre.

– Jeg er mest bekymret for utviklingen i denne regionen. Det er veldig tett med mennesker som tjener veldig mye penger, og det er klart at det gjør noe med oss, sier Torolv Hellemo, rektor ved Hetland Videregående skole i Stavanger.

– Det viktigste er gode lærere

Forskningsrapporten som konkluderer med at skolens kvalitet og innhold er det viktigste suksesskriteriet for Stavangerregionens fremtid, er som musikk for en erfaren skoleleder.

– Det viktigste suksesskriteriet for en veldig god skole er veldig flinke lærere. Det er et begrenset antall å ta av, og vi slåss i et marked der vi ikke er konkurransedyktige, sier Hellemo.

Skolen kjenner på rekrutteringsproblemer. Søkerne blir færre, nyutdannede forsvinner inn i andre og bedre betalte jobber.

– Vi må prioritere skole

Oljeboom, høy sysselsetting, økte lønninger og en voldsom investeringslyst har kjennetegnet utviklingen i Stavanger-regionen de siste årene. Men samtidig har også de negative konsekvensene av utviklingen blitt mer og mer fremtredende.

– Gitt at vi vil ha en god fremtid så må en økonomisere mer med ressursene, sier Martin Gjelsvik, forskningsleder ved IRIS.

Skyhøye boligpriser, økt trafikk og økte klasseskiller er bare noen. I morgen legger forskningsinstituttet IRIS frem en rapport som presenterer ulike scenarier for utviklingen av regionen frem mot 2029. Forskningslederen mener regionens suksess kan ende i en fiasko om man ikke prioriterer riktig.

– En må prioritere skolen, eventuelt på bekostning av eldre. Det henger sammen med det faktum at mange eldre faktisk har en god økonomi og noen også en god formue. Det innebærer at de i hvert fall til en viss grad må betale noe for seg fremover, sier Gjelsvik.

Eldrebølgen setter inn

Det dystre scenariet er en region hvor innbyggerne bruker mer tid på å stå i kø, hvor bygging av nye boliger ikke holder tritt med befolkningsøkningen, hvor innbyggerne eldes, klasseskillene er blitt større, foreldre tar i større grad barna ut av den offentlige skolen og klasseskillene har økt.

Det langt mer forlokkende scenariet er en helt annen lokal verden. Men den vil kreve klare prioriteringer, regionalt lederskap og tiltak som øker sannsynligheten for en positiv fremtid for regionens innbyggere. Da må barn og unge prioriteres, selv om eldrebølgen setter inn for alvor.

– Det henger litt sammen med at antallet eldre blir så mange flere enn det det er i dag. Det betyr at hvis alt skal være nesten hundre prosent gratis så er etterspørselen etter tjenester innenfor den sektoren helt umettelig, sier Gjelsvik.

– Lite realistisk med Ole Brumm-samfunn

– Det blir tøffe krav til prioriteringer. Vi kunne tenkt oss at et positivt scenario i 2029 er et Ole Brumm-samfunn, men det er dessverre lite realistisk, sier

Rapporten bygger blant annet på en rekke intervjuer med ulike fokusgrupper. Blant dem er ordførere, rådmenn, politikere og næringslivsledere. De valgene forskerne mener man må ta for å redusere muligheten for en fremtidig fiasko, er klare:

• Standardheving for unge må gå foran økt offentlig standard for eldre
• Investeringer i oppvekst og utdanning må gå foran investeringer i fysiske anlegg.
• Lærerens kompetanse og fornuft må prioriteres fremfor flere statlige reformer.

Det vil koste penger og innebære knallharde prioriteringer, mener rektor Torolv Hellemo.

– Hvis politikerne ønsker at vi skal ha et godt utdanningssystem i dette landet er de nødt til å prioritere. Det er ingen vei utenom det. Uansett er det noen som må betale for dette, sier han.