Det var mange i flymiljøet på Sola som senka skuldrene då det tidlegare Braathens-flyet nyleg landa for siste gong etter ein lang flytur frå Alaska.
I elleve år har entusiastane ved Flyhistorisk museum på Sola jobba med å få flyet heim til det som var hovudbasen fram til 1973. Om bord var hundekøyrar Thomas Wærner og hundane hans. Dei hadde vore koronafaste sidan sigeren i hundeløpet Iditarod i mars.
Men ein ting er å få flyet frå Fairbanks i Alaska til Sola. Jobben med å få flyet frå flyplassområdet og til museet er også ein operasjon som treng planlegging. Og pengar.
Då flyet reiste frå Sola i 1973, ville det vore ei enkel sak å få flyet dei 2–300 metrane frå rullebana og ned til hangaren der museet held til i dag. Det var berre å opne grinda og gje gass.
Slik er det ikkje i dag.
Gravemaskinen starta dagen etter at flyet landa
– Det skal ikkje så langt, men på dei få metrane frå flyplassen til museet ligg hovudvegen til landets tredje største flyplass. Her er det skilt, stolpar, lys, midtrabatt og gjerde som må vekk, fortel konservator og driftsleiar ved museet Sondre B. Hvam.
– Me har sat i gang eit stort, mellombels ombyggingsprosjekt for å klare å få DC6-en over fylkesvegen. Det blir ein kjempejobb å få flyet med vengespenn på 36 meter inn på sjølve museumsområdet, seier han.
Ei gruppe med tidlegare tilsette i Braathens har jobba med å få flyet heim i elleve år. Ole Johan Berg frå museets venneforeining har vore med på arbeidet med å få flyet heim til Sola. Det har vore mange opp- og nedturar, fortel han.
– Det er lettare å få flyet heim frå Alaska enn over flyplassvegen. Det er eit utruleg puslespel å få flyet over til museet, seier han.
Jobben skal gjerast av ein entreprenør i samarbeid med veneforeininga til flymuseet. Alle planar må godkjennast av kommunen, og politiet må stenge den travle vegen når flyet skal krysse.
Helge Nyhus i venneforeininga seier at gravemaskinen allereie var i gang dagen etter at flyet hadde landa.
Stor jobb å få flyet i utstillingsstand
Sjølv om flyet kom til Sola for eiga maskin, er det svært mykje som må gjerast før det opnast for publikum.
Åra med hardt arbeid som transportfly for gruveselskap i Alaska gjer at det ikkje minner om luksus og førsteklasse i kabinen akkurat no. Her er planen å få flyet tilbake i den stand det var i då det transporterte nordmenn til Syden på slutten av 60-talet.
Men først må altså flyet fraktast til flymuseet.
– Eg trur me skal vere klare til å få flyet over vegen ei stund etter fellesferien, seier Sondre B. Hvam.
– Då vil me få flyet over vegen om natta, og ned til plassen me førebur nå.
Om alt går etter planen.