– Kontantstøtten sinker mødrene

Mange kvinner jobber redusert også i flere år etter at kontantstøtteperioden er over. Det viser doktorgradsstudien til Nina Drange i Statistisk sentralbyrå.

Kontantstøtte i Hå

Ifølge Nina Dranges doktorgradsstudie sakker mødre akterut i arbeidslivet grunnet kontantstøtten. Med tre barn får Linda Lode (bildet) 15.000 kroner i måneden i kontantstøtte fra Hå kommune.

Foto: Arild Eskeland / NRK

I avhandlingen ser Nina Drange på hvordan ordninger som kontantstøtte, gratis kjernetid i barnehagen og reform 97 har påvirket forholdet mellom familieliv og arbeidsliv, og barns utvikling.

Nina Drange

Nina Drange har, i sin doktorgradsstudie, undersøkt sammenhengen mellom kontantstøtten og mødrenes karriere.

Foto: Studio Vest

– Halvparten av mødrene som reduserte arbeidstiden sin som følge av kontantstøtten, var ikke tilbake i full jobb igjen da barnet var fire år og de ikke lenger hadde krav på kontantstøtte, sier Drange, som til daglig jobber i Statistisk sentralbyrå.

Familien før og etter kontantstøtten

Hun disputerer fredag 1. juni for doktorgraden ved Universitetet i Stavanger med avhandlingen: ”Omsorgen for barna i velferdsstaten”. Studien har ho gjort sammen med økonomiprofessor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger (UiS).

I studien har Drange tatt for seg alle foreldre som fikk sitt første barn i 1998, og som ikke har fått ett nytt barn senere. Dette var da de første foreldrene som kunne benytte seg av ordningen da barnet var ett og to år.

Drange har sammenlignet arbeidstilbudet til denne gruppen med arbeidstilbudet til mødre som fikk barn født i 1995, altså tre år før kontantstøtta ble innført.

Tilbake i full jobb når barnet fyller seks år

Forskingen viser altså at mange mødre også jobber mindre når barnet er fire og fem år og mødrene ikke lenger har rett til kontantstøtte. Det er først når barnet har fylt seks år, at mødrene kommer tilbake i jobb for fullt.

– Kontantstøtteordningen har dermed hatt en utilsiktet effekt. Selv om en på forhånd hadde sett for seg at flere mødrer ville trekke seg ut av arbeidslivet i perioden med kontantstøtte, har en ikke kalkulert med at mange av disse mødrene helt eller delvis blir borte fra jobb også etter at barnet har fylt tre år, sier Drange til UiS-avisen Univers.

Summen av velferdsordningene som skal gi familier mer fleksibilitet, kan slik sett ødelegge for kvinner. Ifølge studien kan kvinnene fort ende opp som minstepensjonister, for som regel er det mødrene som benytter seg av både lange fødselspermisjoner, kontantstøtte og deltidsarbeid.

– Kvinner sakker akterut på arbeidsmarkedet fordi det oftest er de som benytter seg av disse ordningene. Kvinnene får fort hovedansvaret hjemme og går dermed glipp av de viktige godene og den viktige læringen i arbeidslivet, sier Drange.

Fedrene påvirkes ikke

Studien viser at kontantstøtteordningen ikke har hatt noen innvirkning på fedrenes deltagelse i arbeidslivet, eller på lønnen deres.

– Selv om mor altså jobber mindre, jobber ikke far mer, sier Drange.

– Kanskje er det ikke rom for at far kan jobbe mer, fordi han jobber mye allerede. Det kan også tenkes at fedre ikke vil gi opp tiden sin hjemme og derfor fortsetter som før, sier hun.

Foreslår barnehage for flere barn

Ifølge Drange må en no se nærmere på hvordan ulempene med å være borte fra arbeidslivet kan fordeles bedre mellom mødre og fedre. I et samfunnsøkonomisk perspektiv kan en stille spørsmål ved nytten av kontantstøtten, mener hun.

– I det store regnestykket er prisen høy når vi ser at mødrene blir værende lenger borte fra jobben enn det som var tenkt. Her går det mye ressurser med som kunne vært brukte annerledes. Norge har gode ordninger for de yngste barna.

– Forsking har blant annet vist at det å gå i barnehage er bra for barn, og særlig for barn av foreldre med lavere utdanning og lav inntekt. Barnehage for alle er et godt alternativ for familiene, mener Drange.

Fra 1. august blir det statlige kontantstøtten for toåringer fjernet. Etter dette er det opp til hver enkelt kommune om de vil innføre kommunal kontantstøtte.