Hopp til innhold

– Kommunene tøyer strikken og tillater bygging i rasfarlige områder

Enkelte kommuner lar seg friste til å tøye strikken når det skal bygges på områder som kan være rasfarlige, mener forsikringsselskapet Gjensidige.

Raset på Moi

Store mengder jord raste ned fra fjellsiden over et boligfelt på Moi i Lund på nyttårsaften.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Bjarne Rysstad

Bjarne Rysstad, informasjonssjef i Gjensidige.

Foto: Gjensidige

– Vi har jo sett en del eksempler de siste årene på at kommunene strekker strikken litt langt når det kommer til hvor det er lov å bygge, sier informasjonssjef i Gjensidige, Bjarne Rysstad.

Hvor er det?

– Jeg kan ikke peke på noen spesielle områder, men vi ser noen enkelteksempler over hele landet hvor man lar seg friste til å tøye strikken litt ekstra. Vi vet jo at det er mange attraktive tomter som ligger i områder som potensielt kan være utsatt for både ras og flom, sier han.

Spår flere ødeleggelser på grunn av ekstremvær

I tillegg blir naturkreftene villere. Stadig flere boligområder blir rasutsatte på grunn av klimaendringene.

Tonje Westby

Tonje Westby, kommunikasjonssjef i Finans Norge.

Foto: cf-wesenberg@kolonihaven.no / Finans Norge

Tall fra Norsk Naturskadepool viser at forsikringsselskapene i fjor utbetalte omtrent 1,1 milliarder kroner i erstatninger etter naturskader. Det er bare halvparten av utbetalingene i rekordåret 2011, men tendensen er likevel klar. Klimaendringene fører til større skader for folk rundt om i landet.

– Jeg tror vi vil se mer av dette. Det vi og forskerne mener er at med et endret klima vil vi får mer kraftig nedbør og mer vind. Vi som samfunn, og spesielt i kommunene, må forberede oss og tilpasse oss på et endret klima og med det mer skader, sier kommunikasjonssjef Tonje Westby i Finans Norge.

Våknet av jordskred på nyttårsaften

På nyttårsaften fikk beboerne i Øyevollvegen på Moi i Lund kommune, helt sør i Rogaland, en brå start på dagen. Et stort jordskred raste ned langs fjellsiden etter flere dager med ekstremregn. Jørn Pettersen måtte krype ut av stuevinduet da et stort jordskred traff huset hans og knuste garasjen og bilen.

– Jeg har vært inne og sett. Det er mye vann, gjørme og stein som har kommet inn hos meg så det blir nok en del reparasjoner der, sier han.

Natta før raset gikk hadde det regnet så mye som 90,5 mm. Det er fremdeles mye nedbør i området og flomvarselet fra NVE gjelder også i dag.

Det er framleis ikkje trygt for 17 personar å flytta tilbake til husa sine etter raset på Moi på nyttårsaftan. Det vil ta minimum to veker å få på plass dei nødvendige tryggingstiltaka.

SJÅ VIDEO: Jørn Pedersen ble vekket av et jordras som traff huset hans på nyttårsaften. Foto: Kaj Hjertenes.

– Ikke vurdert som risikoområde

I dag er kommunene pålagt å ta hensyn til klima- og ekstremvær gjennom plan- og bygningsloven. Byggefeltet som ble rammet av ras på Moi ble godkjent i 2001. På den tiden var det ikke krav om en såkalt risiko- og sårbarhetsanalyse. Rådmann i Lund, Rolv Lende, er likevel ikke sikker på om en slik analyse ville forandret på noe som helst. Og han avviser at kommunen har vært for lite strenge når det gjelder byggetillatelser.

– Vi har ikke vurdert dette som et risikoområde i det hele tatt. Riktig nok har vi kupert natur og mange fjell rundt oss, men jeg vil ikke påstå at vi strekker strikken for langt. Det er lett å være etterpåklok når en ser at det har gått et ras, og si at husrekken kanskje burde ha vært flyttet et par meter bak. Men dersom det hadde vært bygget opp en jordvoll her, hadde ikke det hjulpet. Den hadde bare blitt tatt av raset den også, sier Lende.

Om rasfaren kunne vært påvist tidligere eller ei, så skal Jørn Pedersen uansett tilbake til huset sitt på Moi.

– Det blir nok bare et par reparasjoner, og så vil jeg fortsette å bo, sier han.