– Vi trodde norske kvinner kunne få kle seg som de ville

Innvandrere som går på kurs for å bli integrert trodde ikke det var mulig for en kvinne i Norge å bli kritisert for klesstilen sin, slik Hadia Tajik har blitt.

Tatjana Pejcinovska fra Makedonia.

Tatjana Pejcinovska sier innvandrerkvinner forvirres over de motstridende signalene som sendes ut i Norge om at kvinner skal være frigjorte, men samtidig ikke får kle seg flott.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

– Jeg er sjokkert over at dette kan skje her i 2020: At en sterk, norsk kvinne skal få kritikk for at hun pynter seg. I vår kultur er det stor aksept for at kvinner, også intellektuelle og ledere, får kle seg flott og være fint sminket, sier Tatjana Pejcinovska fra Makedonia.

Hadia Tajik sin nye bok

Er dette bildet seksualisert? Ja, mener Karoline Holmboe Høibo.

NRK møter en gruppe innvandrerkvinner i Sandnes i Rogaland som går på kurs hos Lingu for å styrke mulighetene til å lykkes i arbeidslivet og på andre sosiale arenaer.

De er i opprør over at Karoline Holmboe Høibo, fakultetsdirektør på Universitetet i Stavanger, kritiserer APs nestleder Hadia Tajik for at omslaget på hennes ferske bok er for seksualisert og feminisert.

«Bildet vitnar om ei haldning om at kvinners meiningar ikkje er tilstrekkeleg interessante i seg sjølv. Eg meiner bildebruken øydelegg både for hennar politiske bodskap og for andre unge kvinners moglegheit til å virke politisk i framtida».

Dette skriver Holmboe Høibo i en kronikk i Stavanger Aftenblad som har satt sinnene i kok hos mange.

– Et forbilde for oss

Misbah Liaqat fra Pakistan sier at Hadia Tajik er et forbilde for henne og mange andre pakistanske kvinner i Norge.

Misbah Liaqat

Misbah Liaqat er skuffet over kritikken mot Hadia Tajik.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

– Hun står for likestilling og frihet, og i Norge trodde jeg at dette var viktige verdier. Bildet på boka er kjempeflott. Det er leit at hun skal bli kritisert av en annen kvinne for hvordan hun ser ut, sier Liaqat.

Karoline Holmboe Høibo sier hun ikke hadde reagert hvis Tajik var slik kledd på en nyttårsfest.

– Det jeg reagerer på er at dette er coveret på en bok. Det avviker fra hvordan vi er vant til å se henne. Hvorfor spille på det forførende?
– Hva er forførende?
– Valg av klær. Boka har et politisk budskap, men bildet er feststemt, hun hadde ikke gått sånn på Stortinget.

– Jeg leses feil

Holmboe Høibo hadde ikke regnet med at reaksjonene ble så voldsomme.
– Jeg har truffet en nerve, men jeg står selvsagt for det jeg har skrevet. Når det er sagt, leses jeg feil av mange. Som om jeg vil begrense kvinners mulighet til å kle seg som de vil. At de må dekke seg til for ikke å invitere til uønsket atferd. Det mener jeg ikke. Men jeg stiller spørsmål ved hva hun ønsker å oppnå med et slikt bilde.

Karoline Holmboe Høibo

Karoline Holmboe Høibo, direktør på fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Universitetet i Stavanger, spør om fargevalge og posituren på bokcoveret er ment å lede tankene mot «50 Shades of Grey».

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Hva tenker du om kritikken fra innvandrermiljøet?

– Jeg håper at kvinner kan kle seg som man vil i Norge, men vi må ikke ta et steg tilbake og presses til å måtte pynte oss for å bli hørt.

Hadia Tajik har svart på kritikken i et debattinnlegg i Aftenbladet.

«Jeg hadde skjønt om anklagen kom fra en litt konservativ pakistansk mann», skriver Tajik som lurer på om «Ap-politikere må gå i flanellsskjorte for å fremstå troverdige».