NRK Meny
Normal

Få skulker unna fotlenkesoning

– Det vanskeligste er fritida, sier «Per» som soner med fotlenke. Over 7.500 personer har til nå gjennomført soning med fotlenke i Norge.

Fotlenke som brukes til soning i blant annet Rogaland

Slik ser fotlenken «Per» må ha på seg de fire siste månedene i soningstiden sin. Friomsorgen kaller ordningen en suksess, og staten er fornøyd med den økonomiske gevinsten.

Foto: Svein Jacob Mathisen

«Per» ser ut som hvilken som helst annen ung mann før han drar opp buksebeinet. Rundt ankelen er det festet en elektronisk fotlenke som registrerer hvor han går, og som varsler kriminalomsorgen om han går over streken. Bokstavelig talt.

Men det synes «Per» er greit.

– Det går veldig fint. Jeg synes man skal straffes for det når man gjør noe dumt, sier han.

– Moderne husarrest

Han har en narkotikadom over seg, og han er i slutten av soningstiden. I tillegg har han jobb og bolig, og derfor har han fått mulighet til å sone hjemme.

Brigt Mæland er friomsorgsleder i Rogaland

Brigt Mæland er friomsorgsleder i Rogaland.

Foto: Svein Jacob Mathisen

– Det vanskeligste er fritida, jeg får kun fem timer permisjon i uka. Da er det utetid, arbeidstid og innetid, forteller han fra hjemmet som nå fungerer som et slags fengsel.

Siden prøveordningen ble satt i gang i 2008 har over 7.500 personer vært innom fotlenkesoning. Det kaller friomsorgen en suksess.

– Det er jo fritida som er den merkbare straffen, for da må de være hjemme. Det blir en fritidsstraff, en moderne form for husarrest, sier Brigt Mæland som er leder for friomsorgen i Rogaland.

«Per» soner med fotlenke i Rogaland

«Per» soner med fotlenke i Rogaland.

Foto: Svein Jacob Mathisen

Rogaland var et av fylkene som har vært med siden starten i 2008. I mai ble ordningen landsdekkende. Mæland peker på god oppfølging som mye av grunnen til at få skulker unna hjemmesoningen.

– De er i en god sysselsettingssituasjon og de får en god oppfølging fra friomsorgen, i tillegg har vi regelmessig samtaler med de og gode kontroller. Vi har og kartlagt på forhånd hvem som kan være egnet for slik soning. Summen av disse tiltakene er nok grunnen til at så få bryter reglene, sier Mæland.

Økonomisk suksess

De som kan søke om elektronisk fotlenke er enten domfelte med inntil fire måneders straff, eller de som har fire måneder igjen av soningstiden. I tillegg er det en hovedregel at de som er dømt for vold og seksuelle lovbrudd ikke får muligheten.

Marianne Vollan i Kriminalomsorgsdirektoratet

Marianne Vollan i Kriminalomsorgsdirektoratet.

Foto: Kriminalomsorgen

«Per» synes ordningen fungerer godt, men også Kriminalomsorgsdirektoratet er fornøyd med hvordan den slår ut, både med tanke på tid og penger.

– Det er betydelig rimeligere å drifte elektronisk kontroll sammenlignet med å drifte en fengselsstraff. I tillegg er det mye rimeligere å etablere. Det å bygge nye fengsler tar lang tid, sier direktør i direktoratet, Marianne Vollan.

For «Per» er det innstillingen til straffen som er det viktigste for å lykkes, forteller han mens han viser frem fotlenka.

– Det er innstillingen til det hele det går på. Det er mye opp til deg selv. Du holder deg vekk fra ting, samtidig som du straffes. Du må virkelig tenke over hva du har gjort, og bruke sunn fornuft.

– Gjør du det?

– Ja, det gjør jeg, avslutter «Per».