Derfor kan ikke Norge oppnå flokkimmunitet med dagens strategi

Analytikere mener konsekvensene av dagens vaksinestrategi kan være i strid med regjeringens uttalte mål. De ber FHI se på effekten av å vaksinere unge før friske voksne.

Helsearbeider forbereder en dose med AstraZenecas vaksine

VAKSINE: Analytikere ber FHI se på effekten av å vaksinere unge før friske voksne.

Foto: Alessandra Tarantino / AP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Vi mener det er verre at ungdommen mister enda en sommer og ikke kan bedrive fritidsaktiviteter, enn det er at vi voksne må være på hjemmekontor og forsake utepilsen en stund lengre, sier analytiker Snorre Nilsen Eikeland.

I Folkehelseinstituttets (FHI) anbefalinger om korona-vaksinasjon står det at rundt 70 prosent av befolkningen må være beskyttet for å oppnå flokkimmunitet.

I samme rapport står det at siden barn under 18 år ikke antas å få tilbud om vaksine, vil trolig under 60 prosent av befolkningen vaksineres.

Med andre ord betyr dette at flokkimmunitet ikke kan oppnås i Norge ved vaksinering av kun voksne.

– Kan redusere dødsfall

Flokkimmunitet dreier seg om å oppnå kontroll over en truende infeksjonssykdom i samfunnet, og oppstår når en tilstrekkelig andel av befolkningen blir immune.

I et leserinnlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening, ber en gjeng analytikere fra Helse Stavanger om at FHI nå også regner med ungdommen i sine modeller, og ser på hvilken mulig effekt det vil ha å prioritere de før friske voksne.

Analytiker Snorre Eikeland ved Stavanger Universitetssjukehus

Analytiker Snorre Eikeland ved Stavanger Universitetssjukehus.

Foto: NRK

De mener at 16- og 17-åringer må inkluderes i regnestykkene, siden Comirnaty-vaksinen allerede er godkjent for disse gruppene.

– Vi mener også at det er lurt å være proaktiv og se på hvilken ekstra effekt det eventuelt kan ha å vaksinere 12–15 åringer, siden det nå pågår studier for å se om denne vaksinen også skal godkjennes for disse gruppene, sier Eikeland og utdyper:

– Da har man kunnskapen i forkant og kan agere raskere dersom det viser seg å være en god strategi å også vaksinere disse gruppene om vaksinen blir godkjent. Siden ungdom og unge har veldig mange kontakter, kan det å vaksinere disse gruppene før friske voksne mellom 45 og 64 år potensielt redusere totale dødsfall og sykehusinnleggelser ved å bremse smittespredningen.

– Helt uaktuelt

Enn så lenge ligger ikke vaksinasjon av barn under 18 år i FHIs offentliggjorte modeller, noe de forklarer med at det ennå ikke finnes godkjente vaksiner for barn under 16 år.

– Om en vaksine for barn blir godkjent, så skal vi ta det med i regnestykkene og vurdere å tilby vaksine til barn, sier Preben Aavitsland, overlege ved FHI.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Foto: Tor Erik Schrøder

FHI har sagt at de vil komme med en totalt revidert vaksinestrategi, og skal holde pressekonferanse tirsdag. Men ifølge Aavitsland er det foreløpig ikke aktuelt å tilby yngre vaksine i en tidligere fase.

– Nei. Fremst i køen nå står eldre som har kanskje 5–10 prosent risiko for å dø hvis de blir smittet. Det er helt uaktuelt å la unge voksne gå foran de gamle i køen, svarer han kontant.

FHI har tidligere uttalt at man kan risikere å smitte andre selv om man er fullvaksinert.

– Vi håper at vaksinasjon også beskytter mot å bli smittet uten symptomer og smitte videre. Dersom vaksinasjon gjør det, kan vi få ned smittespredningen i samfunnet, sier Aavitsland og fortsetter:

– Før vi vet om vaksinasjon har denne virkningen, er det vanskelig å vurdere hvor stort bidrag immunitet i befolkningen vil ha for å holde viruset under kontroll.

  • Aavitsland og Eikeland diskuterte vaksinestrategien i Dagsnytt 18.
Aavitsland og Eikeland diskuterte vaksinestrategien i Dagsnytt 18 fredag 19. februar 2021.

– De eldre har vært livredde

Som NRK tidligere har omtalt, mener Eikeland at dagens vaksinestrategi kan gå hardt ut over ungdommen.

I leserinnlegget peker analytikerne også på at strategien kan være i strid med regjeringens uttalte mål om at «barn og unge skal ha så lav tiltaksbyrde som mulig»

– En av grunnene til at vi mener at man må utrede om unge bør prioriteres, er regjeringens mål. Men også fordi vi ser at tiltakene er tøffe for mange ungdommer og unge. Det å treffe venner og skape nye relasjoner er en stor del av livet til disse aldersgruppene, sier Eikeland.

Sprøyte med Covid-19 vaksine.

Enn så lenge ligger ikke vaksinasjon av barn under 18 år i FHIs offentliggjorte modeller.

Foto: Tone Spieler / NTB

Han forteller at det allerede er flere rapporter om at mange ungdommer sliter psykisk under pandemien, deriblant bekymringsmeldingen fra 245 norske psykologspesialister og psykologer.

Aavitsland er ikke enig i at det er de unge som må bære mest av tiltaksbyrden ved dagens vaksinestrategi.

– Jeg vil si at den største byrden har vært båret av de eldre som i snart et år har vært bokstavelig talt livredde for å ta imot besøk av barn, barnebarn og venner, samt livredde for å gå ut. Disse eldre har visst at koronasmitte kan være en dødsdom. Så snart de er vaksinert, kan de senke skuldrene, sier han og fortsetter:

– Vi har kjempet hardt for å skjerme barn og ungdom mot tiltak som hemmer deres skolegang, idrettsliv og kulturliv. Det vil vi fortsette med.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 13.04.2021
4 018
Smittede siste 7 dager
269
Innlagte
688
Døde
835 970
Vaksinerte