Landbruksminister Sylvi Listhaug på besøk i melkefjøs.
Foto: Inger Johanne Stenberg– Jeg har lyst til å øke taket for kvoteordningen for melk, sier landbruksministeren, i god tid før jordbruksoppgjøret har startet.
Melkebonden er svært fornøyd med budskapet Listhaug har med seg til melkebøndene på Jæren. Han ser på kvoteendringen som en mulig inntektsøkning.
– Det er 200 melkebønder i Norge som har nådd taket, og som ikke får produsere mer melk. Dette ønsker jeg å gjøre noe med, sier landbruksministeren.
Saken fortsetter under bildet.
Jarle Skei og Sylvi Listhaug er begge enige om at det er lurt å øke melkekvoten.
Foto: Inger Johanne StenbergGjelder få bønder
Men selv om noen storbønder på Jæren jubler over forslaget, er det bare et fåtall av Rogalands melkeprodusenter som når produksjonstaket.
– Det er ti samdrifter i Rogaland som har passert produksjonstaket, og elleve som ligger rett under begrensningen som er satt i dag, sier Morten Svanes, rådgiver i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Rogaland.
Hvert år blir det lagt ned nær 70 melkebruk i Rogaland. Fra 2009 og fram til i dag har tallet gått ned fra 1740 til 1400. Likevel er produksjonen så å si den samme.
– For melkefylket Rogaland vil det nok forsterke den effekten vi allerede har hatt, med at melkekvoter blir flyttet fra distriktene til Jæren, sier Svanes.
- LES OGSÅ: Skapt stor uro hos flere bønder i landet
Kan skape miljøproblemer
Han mener det finnes grenser for hvor store melkeprodusentene på Jæren kan bli.
– Gresset vokser ikke raskere, selv om man får flere melkekyr, sier han.
Han mener noen steder allerede stanger i taket på hvor mange kyr de kan ha, hvis det skal ta miljømessige hensyn.
– Skal vi bare fore dem med kraftfor i stedet for gress, så er ikke det en heldig utvikling, sier Svanes.
- LES OGSÅ: Norske melkekyr fores med palmeolje
Saken fortsetter under bildet.
Denne lille kalven har kanskje en fremtid hos en enda større melkeprodusent.
Foto: Inger Johanne StenbergFrykter sentralisering
Leder i Bondelaget i Rogaland, Ola Andreas Byrkjedal, frykter hva konsekvensene vil bli om en åpner for at store gårdsbruk kan få kjøpe opp flere kvoter.
– Vi har et visst produksjonsvolum, og hvis noen skal kjøpe seg opp og bli vesentlig større enn det de er i dag, så må dette gå på bekostning av andre bruk, sier Byrkjedal.
Han frykter at melkeproduksjonen vil sentraliseres, slik at den dør ut i distriktene.
Men om kvotene skal økes er ikkje avgjort enda. Først er det jordbruksforhandlinger, og så må forslaget sikrest et flertall i Stortinget.
