Frykter at hermetikkhistorien forsvinner

– Fabrikkpipene lå tett i tet, og for bare 40-50 år siden var den mest kjente silhuetten av byen disse pipene, sier Erik Bergsagel.

Han jobber på Norsk hermetikkmuseum i Stavanger, og er en av dem som blir bekymra når de gamle bygningene forsvinner eller bygges om – én etter én.

Spesielt i Østre bydel har en rekke fabrikkbygg blitt revet eller ombygd. En gang var det til sammen 72 stykker. Nå er det mellom ti og 20 bygninger igjen.

• LES OGSÅ: Dette bygget skal jamnast med jorda
• LES OGSÅ: Krever utredning før «Hermetikken» forkastes

«Vi reiv alt, og bygde nytt i stedet»

– Det er press på de tomtene som finnes. Dermed forsvinner mye. De gamle fabrikkene blir borte en etter en, og mange blir ombygd til det ugjenkjennelige. Vi begynner å bli litt bekymra for hvis lenge vi har denne hermetikkhistorien å vise fram, sier han.

En gang før «oljå» var Stavangers store industri hermetikken, og brislingen var folks levebrød. Bergsagel frykter det er i ferd med å viskes ut.

– Det er litt sånn «Jaja, det går greit å ta én». Men når en har gjort det i 40 år, risikerer vi å stå igjen uten noe minne om dette. Tenk å måtte si om noen år at «Vi reiv alt, og bygde nytt i stedet»

• LES OGSÅ: Monument for hermetikk-kvinnene

Kartlegger tilstand og bevaringsbehov

– Hermetikkhistorien har nasjonal verdi, og dette er viktig, sier Gunn Jorunn Aasland, direktør for kultur og byutvikling i Stavanger kommune.

Men nå har riksantikvaren har bestemt at Stavanger nå må legge en plan for hvordan hermetikkens historie skal bevares.

– Nå har kommunen satt i gang en grundig kartlegging av alle gjenstående produksjonsanlegg fra hermetikkepoken. Vi noterer tilstand og bevaringsbehov, sier Aasland.

– Kan være grunn til bekymring

– Vi trenger en oversikt over hvilke hermetikkhistoriske minner i form av bygninger og annet som ennå finnes, sier Helge Solum Larsen i kommunalstyret for byutvikling.

Slike kartlegginger er blitt gjort før, men ikke detaljert nok. Solum Larsen ser også nødvendigheten av en slik kartlegging.

– Vi har sett at det dukker det opp hermetikkhistorie som ikke har vært kartlagt i forbindelse med nye byggeprosjekter. Vi har beslutta at vi må gå gjennom alt dette på nytt, så vi er sikre på at viktige minner ikke går tapt, legger han til, og håper Bergsagel bekymrer seg uten grunn.

– Så lenge man ikke veit om historiske minnesmerker har gått tapt, fordi en ikke har den fulle oversikten, kan det være noe grunn til bekymring. Men jeg tror vi skal kunne danne oss et godt bilde, slik at de viktigste minnesmerkene blir tatt vare på, sier han.