– Denne dagen kan bli en merkedag i vår økonomiske historie. Jeg håper de forventninger som knytter seg til oljeproduksjonen vil bli innfridd.
Dette sa statsminister Trygve Bratteli da han var offshore på Ekofisk-feltet i Nordsjøen 9. juni 1971. Etter talen snudde han seg og trakk i en snor. En gardin gled til side og avslørte en plakett.
Og med det var Ekofisk åpnet.
Deler av talen som Trygve Bratteli holdt da Ekofisk skulle starte produksjonen.
– Enormt viktig
I dag fremstår talen til Bratteli som et mildt sagt forsiktig anslag på hva som var i vente.
Men slik det heller ikke var lett å spå at internett skulle forandre verden, kunne ikke Bratteli vite at oljeproduksjon skulle forandre Norge.
Og alt begynte med Ekofisk.
– Det var selve starten på det norske oljeeventyret. Ekofisk har vært enormt viktig, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).
Onsdag har hun flydd med helikopter ut til Ekofisk for å feire 50-årsdagen. Festantrekket består av hvit hjelm og oransje kjeledress.
Tina Bru blir vist rundt på Ekofisk onsdag. Hun er glad for feiringen, men tror det vil være lite igjen av norsk oljeproduksjon om 50 år.
Foto: Ole Andreas Bø / NRKTror på produksjon om 50 år
Opprinnelig tenkte man at Ekofisk skulle produsere olje i 17 år.
– Feltet har fortsatt en stor fremtid foran seg. Det er selve symbolet på oljelandet Norge, sier Bru.
Olje- og gassproduksjonen har gitt Norge svimlende høye inntekter: 16.000 milliarder kroner, ifølge Norsk petroleum. Ekofisk-feltet har alene skapt verdier for 2600 milliarder kroner.
Statsråden tror det fremdeles vil være oljeproduksjon i Norge om 50 år.
– Men det kommer til å være mye mindre enn i dag. Vi må bruke kompetansen i oljeindustrien på en ny måte.
Med fartstid siden 1971, har Ekofisk også vært åsted for flere alvorlige ulykker. Den mest kjente er Alexander Kielland-ulykken i 1980.
Ekofisk-feltet i Nordsjøen har gitt enorme inntekter til Norge. Men mange forbinder også Ekofisk med alvorlige hendelser og dødsulykker.
Foto: ConocoPhillips– Vi har ikke trigget nytenkning
Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea tror Norge hadde klart seg helt greit uten oljen. Men vi hadde ikke hatt tryggheten som oljefondet gir.
– I alle år har vi kunnet dra gullkortet, mens nabolandene våre har hatt tøffere nedturer enn oss. Men vi har ikke trigget mye nytenkning. Smarte hoder, som ingeniører, har blitt brukt i oljeindustrien, sier hun.
Thina Saltvedt jobbet lenge som oljeanalytiker. Nå er hun sjefanalytiker for grønn energi i Nordea.
Foto: Roald, Berit / NTB scanpixSaltvedt håper det er minimalt med oljeproduksjon om 50 år. Hun tror Norge er godt skodd for det.
– Det er ikke oljen i seg selv som er viktigst, men folka som har klart å finne metoder og nyvinninger. Kunnskapen og selskapene i oljeindustrien er fremdeles viktige for oss. Vi må ta med oss videre det vi har lært av dette industrieventyret, sier hun.
- Les hvordan oljeverdenen endret seg radikalt i løpet av noen dager i mai:
Vil heller se framover
I Natur og ungdom synes leder Therese Hugstmyr Woie det er helt fint å feire Ekofisk. Men aller helst vil hun se framover.
– Jeg mener alle kan være med og feire det vi har fått til og fortsatt får til på sokkelen. Men vi bør skamme oss over at vi ikke samtidig klarer å tenke langsiktig og utvikle nye næringer som skal ta over for oljen, sier hun.
Leder Therese Hugstmyr Woie i Natur og ungdom.
Foto: Natur og Ungdom / Natur og UngdomWoie mener Norge beveger seg altfor sakte i retning av et mer klimavennlig samfunn.
– Vi klarer ikke holde tritt med klimamålene. Og det går for tregt med omstillingen av arbeidsplassene som jeg og andre unge skal ha i fremtiden, sier hun.
PS: Trygve Bratteli fikk aldri satt i gang produksjonen på Ekofisk 9. juni 1971. Tekniske problemer gjorde at den først kom i gang seks dager senere.
